dc.contributor.advisor | Johnsen, Åge | |
dc.contributor.author | Hulbak, Ola | |
dc.date.accessioned | 2020-12-09T09:27:25Z | |
dc.date.available | 2020-12-09T09:27:25Z | |
dc.date.issued | 2020 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/9261 | |
dc.description | Master i styring og ledelse | en |
dc.description.abstract | Flere av de mest kjente modellene for endringsledelse har blitt både bestselgere og er hyppig sitert av
forskere, på tross av at det finnes lite til ingen empiri som støtter antakelsene modellene bygger på. Denne
oppgaven søker å studere effektene av endringsledelse ved å se hvordan endringsledelse påvirker
forpliktelse til endringer blant ledere i kommunal sektor. Vi brukte både John Kotters klassiske
åttetrinnsmodell (Kotter, 1996), og hans akselerasjonsmodell (Kotter, 2014), for å se om den nyere
modellen var bedre enn den klassiske. For å måle effekt tok vi utgangspunkt i trekomponentsmodellen for
forpliktelse (Herscovitch & Meyer, 2002). Datamaterialet kom fra en spørreundersøkelse med svar fra 101
ledere i fem kommuner som ble slått sammen til to i forbindelse med kommunereformen i Norge i 2020.
Dataene er analysert med hierarkisk regresjon og vi finner en sterk sammenheng mellom
endringsledelsesmodellene og affektiv forpliktelse, og signifikant høyere sammenheng for
akselerasjonsmodellen sammenlignet med åttetrinnsmodellen. Vi finner ingen sterk sammenheng mellom
disse modellene og normativ forpliktelse, men vi finner en negativ sammenheng mellom dem og
videreføringsforpliktelse. Oppgaven identifiserer flere områder som vil trenge videre undersøkelser. I tillegg
utforsker den bruken av forpliktelse som prediktor for endring og diskuterer noen begrensninger i bruken av
Kotters endringsledelsesmodeller. | en |
dc.description.abstract | Several of the best-known models for change management are both bestsellers and often cited by
researchers, despite there being little to no empirical evidence supporting the claims made by the models.
This paper is a contribution to the study of the effects of change management by looking at how it affects
commitment to change among managers in the public sector. We investigated John Kotter’s classic 8 step
model (Kotter, 1996), as well as his 8 accelerators (Kotter, 2014), in order to find out if the new model is an
improvement to the classic one. To measure the effect we used the Three-Component Commitment to
Change model (Herscovitch & Meyer, 2002). Our data came from a survey with responses from 101
managers in five municipalities being combined to two in the merger processes of the Norwegian
municipal reform of 2020. We analyzed the data with hierarchical regression and found strong correlation
between the change management models and affective commitment to change, and we found significantly
stronger correlation with the new acceleration model, than with the classic 8 step model. We could not find
any significant relation between Kotter’s models and normative commitment, and we found a negative
correlation between the models and continuance commitment. The paper identifies several paths for further
research. It also discusses the use of commitment as a predictor for change, as well as the limitations of
Kotter’s change management models. | en |
dc.language.iso | nb | en |
dc.publisher | OsloMet-Storbyuniversitetet | en |
dc.subject | Endringsledelse | en |
dc.subject | Ledelse | en |
dc.subject | Organisasjonsendring | en |
dc.subject | Reformer | en |
dc.subject | Kommunesammenslåing | en |
dc.title | Kotter og kommunesammenslåing – endringsledelse og forpliktelse til endring | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.description.version | publishedVersion | en |