Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorJohnsen, Åge
dc.contributor.authorHulbak, Ola
dc.date.accessioned2020-12-09T09:27:25Z
dc.date.available2020-12-09T09:27:25Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/9261
dc.descriptionMaster i styring og ledelseen
dc.description.abstractFlere av de mest kjente modellene for endringsledelse har blitt både bestselgere og er hyppig sitert av forskere, på tross av at det finnes lite til ingen empiri som støtter antakelsene modellene bygger på. Denne oppgaven søker å studere effektene av endringsledelse ved å se hvordan endringsledelse påvirker forpliktelse til endringer blant ledere i kommunal sektor. Vi brukte både John Kotters klassiske åttetrinnsmodell (Kotter, 1996), og hans akselerasjonsmodell (Kotter, 2014), for å se om den nyere modellen var bedre enn den klassiske. For å måle effekt tok vi utgangspunkt i trekomponentsmodellen for forpliktelse (Herscovitch & Meyer, 2002). Datamaterialet kom fra en spørreundersøkelse med svar fra 101 ledere i fem kommuner som ble slått sammen til to i forbindelse med kommunereformen i Norge i 2020. Dataene er analysert med hierarkisk regresjon og vi finner en sterk sammenheng mellom endringsledelsesmodellene og affektiv forpliktelse, og signifikant høyere sammenheng for akselerasjonsmodellen sammenlignet med åttetrinnsmodellen. Vi finner ingen sterk sammenheng mellom disse modellene og normativ forpliktelse, men vi finner en negativ sammenheng mellom dem og videreføringsforpliktelse. Oppgaven identifiserer flere områder som vil trenge videre undersøkelser. I tillegg utforsker den bruken av forpliktelse som prediktor for endring og diskuterer noen begrensninger i bruken av Kotters endringsledelsesmodeller.en
dc.description.abstractSeveral of the best-known models for change management are both bestsellers and often cited by researchers, despite there being little to no empirical evidence supporting the claims made by the models. This paper is a contribution to the study of the effects of change management by looking at how it affects commitment to change among managers in the public sector. We investigated John Kotter’s classic 8 step model (Kotter, 1996), as well as his 8 accelerators (Kotter, 2014), in order to find out if the new model is an improvement to the classic one. To measure the effect we used the Three-Component Commitment to Change model (Herscovitch & Meyer, 2002). Our data came from a survey with responses from 101 managers in five municipalities being combined to two in the merger processes of the Norwegian municipal reform of 2020. We analyzed the data with hierarchical regression and found strong correlation between the change management models and affective commitment to change, and we found significantly stronger correlation with the new acceleration model, than with the classic 8 step model. We could not find any significant relation between Kotter’s models and normative commitment, and we found a negative correlation between the models and continuance commitment. The paper identifies several paths for further research. It also discusses the use of commitment as a predictor for change, as well as the limitations of Kotter’s change management models.en
dc.language.isonben
dc.publisherOsloMet-Storbyuniversiteteten
dc.subjectEndringsledelseen
dc.subjectLedelseen
dc.subjectOrganisasjonsendringen
dc.subjectReformeren
dc.subjectKommunesammenslåingen
dc.titleKotter og kommunesammenslåing – endringsledelse og forpliktelse til endringen
dc.typeMaster thesisen
dc.description.versionpublishedVersionen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel