Trafikkprosjektet : Implementering av trafikkundervisning i grunnskolen

Abstract

Ungdom er overrepresentert i trafikkulykker, og til tross for sterk nedgang i antall drepte og hardt skadde i Norge, gjelder dette ikke for ungdom. På landsbasis skjer 35 % av alle fotgjengerulykkene i mørket. Av alle fotgjengere som blir påkjørt og skadet bruker om lag 5 % refleks. Dersom alle fotgjengere bruker refleks vil ulykkesrisikoen blitt redusert med 85 %. Hva kommer det av at så få bruker denne lille liveredderen? Det kan ha noe med kunnskaper, forståelse og holdninger å gjøre. Undersøkelser og erfaringer viser at trafikkopplæringen i grunnskolen er mangelfull til tross for at det er innlemmet som kompetansemål i Kunnskapsløftet. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan implementere trafikkundervisning i grunnskolen? Det dreier seg om hvordan man kan lage et undervisningsopplegg som er tilpasset ungdomshjernens utvikling og som oppfyller de sentrale kompetansemålene i trafikk. I oppgaven er det brukt teorier om ungdom og ulykkesrisiko, og teorier om endrings- og implementeringsprosesser. Disse teoriene settes inn i en egen implementeringsmodell som i sammenheng med aksjonsforskning og konfluentpreget undervisning skal føre til et undervisningsopplegg som tar hensyn til nyere viten om ungdomshjernes utvikling. Oppgaven har en aksjonspreget forskningstilnærming med top-down- og down-top-aksjoner. Aktørene i aksjonene består av rektor, lærere og elever som sammen med de eksterne trafikkfaglige utvikler og gjennomfører Trafikkprosjektet. Det er brukt både kvalitative og kvantitative metoder i form av spørreundersøkelser og intervjuer av lærere og elever. Elevenes og lærernes positive reaksjoner på Trafikkprosjektet har betydning for implementering av prosjektet. Både elever og lærere svarer at prosjektet kan videreføres i nåværende form, og læreren som var mest involvert i undervisningen bekreftet at Trafikkprosjektet er lagt inn i den lokale læreplanen for neste skoleår.