Inngåtte gjeldsordninger ved tre namsfogdembeter i 2017

Abstract

Til nå har den forskningsbaserte kunnskapen om hvordan gjeldsordningsloven fungerer som sikkerhetsnett nesten utelukkende vært bygget på empiri fra Oslo. Med denne studien, som bygger på data fra andre steder i Norge, har vi et mye bredere grunn- lag for å vurdere lovens funksjon. Til tross for underliggende variasjoner mellom de geografiske områdene er hovedkonklusjo- nen at de samme sosiale gruppene ser ut til å prege gjeldsordningene både i og utenfor Oslo, at noenlunde de samme årsaks- forholdene gjør seg gjeldende, og at avtalene som inngås dreier seg om det samme spekter av problematiske gjeldssituasjo- ner. Oslo ser likevel ut til å skille seg ut med større andeler med forbruksgjeld og mindre andeler selveiere. Framfor alt er antall ordninger pr. 10.000 innbyggere tre ganger høyere enn i de utenbys embetsområdene. Inngåtte gjeldsordninger er imidlertid også endestasjonen for en omfattende silingsprosess fra mottak til avtaleinngåelse. Dette er et kritisk aspekt ved gjeldsordningslovens funksjon fordi mange søkere ekskluderes fra denne typen løsning underveis. Pr. i dag vet vi lite om denne siden av praksis.

Until now, the research-based knowledge of how the Debt Settlement Act functions as a social security net has almost exclu- sively been based on empirical data from Oslo. This study, based on data from other regions in Norway, offers a much broader basis for evaluating the function of the law. The main conclusion is that the same social groups appear to characterise the debt settlements both in and outside Oslo, that virtually the same causal relationships prevail, and that the agreements address the same range of problematic debt situations across all regions. Nevertheless, Oslo seems to stand out with larger shares with consumer debt and smaller shares of homeowners. Above all, the number of settlements per. 10,000 inhabitants is three times higher in Oslo than in the other regions. However, processing debt settlements is also a screening process that results in someone getting an agreement with the credi- tors while others are excluded. It is a critical aspect of the debt settlement act's function. As of today, we know little about this side of the practice.