Mer fysikalsk behandling og mindre kirurgi for pasienter med skuldersmerte. Virkningen av behandlingen, kunnskapshullene og veien videre.
Røe, Yngve; Granviken, Fredrik; Bentsen, Lennart; Kenneth, Chance-Larsen; Fersum, Kjartan; Major, Daniel Høgli
Journal article, Peer reviewed
Published version
Date
2020-09-22Metadata
Show full item recordCollections
Original version
Røe Y, Granviken F, Bentsen L, Kenneth, Fersum K, Major DH. Mer fysikalsk behandling og mindre kirurgi for pasienter med skuldersmerte. Virkningen av behandlingen, kunnskapshullene og veien videre.. Fysioterapeuten. 2020;7(20):30-33Abstract
Innledning: Skuldersmerte er en vanlig og ofte langvarig muskelskjelettplage. Subakromial
smerte utgjør den klart største diagnostiske gruppen. I nye faglige retningslinjer
frarådes den mest vanlige formen for skulderkirurgi; subakromial dekompresjon. I
kjølvannet av disse endringene uttaler helseminister Bent Høie at pasientene nå må
få den behandlingen som virker, nemlig fysikalsk behandling. Formålet med denne
fagartikkelen er å oppsummere hva forskningen viser om virkningen av den fysikalske
behandlingen og peke ut mulige kunnskapsbaserte retninger for å videreutvikle
behandlingen. Hoveddel: Artikkelen gir først en oversikt over hva som er anbefalt fysikalsk behandling
for subakromial smerte og hva vi vet om virkningen av den med tanke på å
bedre funksjon og redusere smerte. Kunnskapsoppsummeringer konkluderer med at
vi ikke har sikker kunnskap om at fysikalsk behandling i form av øvelser og manuell
behandling virker bedre enn realistisk placebobehandling. Det finnes kunnskapshull i
forskningen når det gjelder hvor hyppig vi bør følge opp pasientene, hvilke øvelser som
virker best og hvilke faktorer behandlingen bør rettes mot. Ledende forskere tar nå til
orde for at behandling av pasienter med muskelskjelettplager bør ha fokus på mestring
og aktiv pasientundervisning. Med dette som utgangspunkt peker artikkelforfatterne
ut sentrale satsningsområder for å videreutvikle den fysikalske behandlingen for pasienter
med skuldersmerte. Avslutning: Med den mer fremtredende rollen den fysikalske behandlingen nå får, er
det viktig at kunnskapsgrunnlaget fremstilles på en ærlig og ansvarlig måte i fagdebatten
og i kommunikasjonen med pasienten. Den fysikalske behandlingsmodellen for
pasienter med skuldersmerte bør videreutvikles når det gjelder pasientundervisning
og tiltak for å øke oppfølging av øvelser. Nye retninger for behandlingen utfordrer den
nåværende kunnskapsplattformen og praksisen til fysioterapeutene. Introduction: Shoulder pain is one of the most common musculoskeletal complaints
and the term ‘subacromial pain syndrome’ is used to describe the most common clinical
subgroup. A recent practice guideline for surgery concludes that subacromial decompression
should not be offered to patients with subacromial pain. Subsequently, the
Norwegian Secretary of State for Health, Bent Høie, in an interview advised that this
patient group should receive the most effective treatment, namely physical rehabilitation. Main section: The current paper provides an overview of evidence-based physiotherapy
treatment for patients with subacromial pain and discusses relevant evidence.
The paper then outlines knowledge gaps, such as the degree of supervision and the
content of exercise regimes. Recommendations from leading musculoskeletal research
teams suggest an increased focus on self-efficacy and self-management. With this in
mind, the authors discuss future directions for treatment of shoulder pain. End section: With the more prominent role physical rehabilitation now has been given,
it is necessary for the physiotherapy profession to respond honestly and responsibly.
The treatment model should be further developed in line with evidence, and this might
challenge the current knowledge-base of physiotherapists.