En masteroppgave om hvordan struktur og styringsdokumenter i Kunnskapsløftet påvirker gjennomføringen og innholdet i rørleggerutdanningen

Abstract

Denne oppgaven handler om hvordan struktur og styringsdokumenter i Kunnskapsløftet påvirker innhold og gjennomføringer i rørleggerutdanningen. Prosjektet deler seg i to metodiske deler. Første del er en litteraturstudie, som skal forsøke å belyse perspektiver som knytter seg til innhold og gjennomføring i fag- og yrkesopplæring. Det teoretiske rammeverket baserer seg i hovedsak på Hiim og Hippes yrkesdidaktikk. Den andre delen er en spørreundersøkelse og to fortellinger som involverer lærlinger i rørleggerfaget. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at det er stor forskjell på hvordan skolene tilbyr rørleggerutdanningen, men at mesteparten av innholdet og gjennomføringene faktisk dreier seg om andre fag og yrker. Lærlingene sier at å bruke mesteparten av tiden til å lære om yrker som ikke interesserer dem gjorde at de mistet motivasjonen og ble skoleleie. Lite kompetanse i rørleggerfaget og lite kjennskap til bedriftene gjorde at mange grudde seg til å begynne i lære. Mye tyder på at det sentrale, men lite definerte begrepet ”lokal tilpasning” gjør at skolene ikke anstrenger seg nok for å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs læringsbehov. Manglende opplæring i rørleggerfaget fører til at elevene ikke har håndferdigheter og forståelse for det yrket de utdanner seg til, og gjør at mange elever gruer seg til overgangen mellomskole og arbeidsliv