dc.contributor.advisor | Hiim, Hilde | |
dc.contributor.advisor | Thång, Per-Olof | |
dc.contributor.author | Aakernes, Nina | |
dc.date.accessioned | 2020-10-01T14:12:48Z | |
dc.date.available | 2020-10-01T14:12:48Z | |
dc.date.issued | 2020 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-8364-256-8 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-8364-268-1 | |
dc.identifier.issn | 2535-5414 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/8986 | |
dc.description.abstract | I denne avhandlingen undersøker jeg kompetansebehovet i mediegrafikerfaget. Særlig ser jeg
på hvordan lærlinger kan utvikle yrkeskompetanse gjennom opplæring i skole og bedrift.
Fokuset for avhandlingen har vært hva som er sentral kompetanse i et yrke hvor
arbeidsmåtene stadig endres på grunn av den teknologiske utviklingen. Undersøkelsen handlet
også om hvordan lærlinger utvikler yrkeskompetanse på arbeidsplasser under endring, og hva
som påvirker sammenhengen mellom opplæring i skole og bedrift. I avhandlingen anvender
jeg teoretiske perspektiver som belyser helheten og flerdimensjonaliteten i yrkeskompetansen.
Teori jeg tar i bruk omhandler også hvordan opplæringen kan organiseres slik at elever og
lærlinger utvikler den ønskede kompetansen. Jeg anvender et kvalitativt forskningsdesign.
Avhandlingen er artikkelbasert, og består av tre artikler. Hovedproblemstillingen er:
Hva er kompetansebehovet i mediegrafikerfaget, og hvordan kan lærlinger utvikle
yrkeskompetanse gjennom opplæring i skole og bedrift.
Artikkel 1 undersøker hva som påvirker mediegrafikerlærlingenes opplevelse av sammenheng
mellom opplæring i skole og bedrift. Følgende forhold viste seg å være vesentlige:
Mulighetene til spesialisering i valgt yrke, og samarbeid mellom skoler og bedrifter om
praksisperioder i bedrift. Mulighetene til spesialisering hang sammen med yrkeskompetansen
i lærerteamene, men også med hvordan eksamensforskriftene for tverrfaglig eksamen på VG2
ble tolket. Samarbeidet mellom skoler og bedrifter om praksisperioder var generelt lite
utviklet, men resultatene viser at det kan være potensial for å videreutvikle dette samarbeidet.
Artikkel 2 undersøker kompetansebehovet i mediegrafikerfaget. Den studerer også
yrkesrelevansen av skoleopplæringen, og spør hvordan det kan legges til rette for
yrkesrelevant opplæring i det nye utdanningsprogrammet for IKT og medieproduksjon.
Undersøkelsene i bedriftene viser at mediegrafikere må ha høy helhetlig kompetanse i design
og produksjon av elektroniske og trykte medier, men også i kundebehandling. Tverrfaglig
skoleopplæring knyttet til helhetlige autentiske medieproduksjoner er vesentlig for at
skoleopplæringen skal være yrkesrelevant. Resultatene peker mot at læreplanene på VG3 bør
ta utgangspunkt i beskrivelser av den helhetlige kompetansen som kreves i
mediegrafikerfaget. For at elever og lærlinger skal utvikle denne kompetansen, må
læreplanene bygge på analyser av hvordan det kan legges opp til systematisk progresjon
gjennom utdanningsløpet. Opplæringspraksiser med fokus på samarbeid mellom skoler og
bedrifter om reelle oppdrag i skolen, og perioder med praksis i bedrifter, bør videreutvikles og
styrkes.
Artikkel 3 undersøker hvordan mediegrafikerlærlingene utvikler yrkeskompetanse på
arbeidsplasser hvor teknologien er i kontinuerlig endring. At lærlingene deltok i det lokale
praksisfellesskapet på arbeidsplassene var ikke tilstrekkelig som grunnlag for deres
kompetanseutvikling. Lærlingenes utvikling foregikk i en vekselvirkning mellom den lokale
praksisen, kurs i regi av opplæringskontoret, og ressurser på internett. På noen av
arbeidsplassene fungerte lærlingene som eksperter på digitale verktøy. De kunne bidra i
opplæringen av kollegaer og til endring og videreutvikling av produksjonen.
Avhandlingen bidrar med kunnskap om hva som er sentral yrkeskompetanse i
mediegrafikerfaget, og hvordan yrkesrelevant opplæring kan legges opp i skole og bedrift.
Selv om design, teknologi og kommunikasjon er vesentlige aspekter ved den helhetlige
yrkeskompetansen i yrket, viser resultatene at designkompetansen er grunnleggende. Det er
en forutsetning at yrkesutøverne behersker teknologien, men teknologien er verktøy det er
nødvendig å mestre for å utforme designet. I det daglige arbeidet i bedriftene framsto de ulike
aspektene ved yrkeskompetansen som en integrert helhet. Opplæringen i både skole og bedrift
må derfor legges opp slik at elever og lærlinger får arbeide med helhetlige yrkesoppgaver.
Avhandlingen viser at lærlingeordningen kan fungere innovativt ved at den bidrar til
kompetanseutvikling for enkeltindivider og bedrifter, og til å videreutvikle yrker.
Resultatene viser at det er krevende både for den enkelte lærer, lærerteamene og skolene å
skape yrkesrelevant opplæring. Lærlingene i studien har ulike erfaringer med yrkesrelevansen
av opplæringen utfra hvilken skole de har gått på.
Avhandlingen viser at det på enkelte skoler ble utviklet opplæringspraksiser som er
yrkesrelevante og gir god sammenheng mellom opplæring i skole og arbeidsliv. Disse
praksisene søkte å overskride skillet mellom opplæring i skole og bedrift ved å ta i bruk
arbeidslivsbaserte arbeidsmåter – som reelle oppdrag for kunder. Det er viktig for
yrkesrelevansen til det nye utdanningsprogrammet for IKT og medieproduksjon at disse
formene for opplæring blir utviklet videre. | en |
dc.description.abstract | This thesis explores the competence requirements for media graphics artists and how
apprentices can develop vocational competence through training in school and companies.
The thesis focuses on answering the following questions: What is the central competence in a
vocation where the ways of working continually change due to the technological
development? How do apprentices develop vocational competence through in-service training
under these circumstances? And what conditions are essential for coherence between learning
in school and learning in workplaces? I employ theoretical perspectives that emphasise
vocational competence as holistic and multidimensional, and further, how education can be
organised for students and apprentices to develop this competence. The thesis is article-based
and consists of three articles. The main research question is:
What are the competence requirements for Media graphics artists, and how can
apprentices develop vocational competence through training in school and
workplaces?
The first article explores the conditions that were essential for the perception of coherence
between learning in school and workplaces for the apprentices enrolled in the Media graphics
programme. The following conditions were found to be essential: Opportunities to specialise
in the chosen vocation in the school-based part of the education, and cooperation between
schools and companies on placement periods. The opportunities for specialising were
connected to the vocational background in the teacher teams and the interpretation of the
regulations for the practical exam in the second year of school. Cooperation between schools
and companies over placements was very limited, though the results point to the potential for
developing better collaboration.
The second article explores the competence requirements for media graphic artists, the
vocational relevance of the school-based part of the education, and how to facilitate
vocational relevance in the new educational programme for ICT and media production. The
investigation of the enterprises showed that media graphics artists must have high holistic
competence in the design and production of electronic and paper-based media products, as
well as customer service. Interdisciplinary education related to comprehensive, authentic
media products is essential for school-based education to be vocationally relevant. The results
show that it is important for the in-service training curriculum to be based in the
comprehensive competence requirements in the trade. For students and apprentices to develop
this competence, the curriculum must be based on analyses of how to facilitate systematic
progression through the entire education. Educational practices that are organised for
cooperation between schools and workplaces on real production work in school and
placement periods in enterprises should be further developed and reinforced.
The third article explores how apprentices in the Media graphics programme develop
vocational competence in workplaces where technology is continually changing. Participation
in the local community of practice in the workplaces was insufficient for the apprentices’
competence development. The apprentices developed competence through an interplay
between involvement in the local practice, participation in courses at the apprenticeship
training office, and use of resources found on the Internet. In some of the workplaces, the
apprentice could be an expert on digital technology. They could act as teachers for their
colleagues and contribute to change and development of the production in the enterprises.
The thesis contributes to knowledge about central competence for Media graphic artists,
and how vocational relevant education can be facilitated in school and enterprises. Even
though design, technology and communication are essential aspects of a holistic vocational
competence in the trade, the results show that design competence is the most important. It is a
prerequisite for the tradespersons to master the technology; however, the technology is tools
for performing the design. In the daily work in the enterprises, the different aspects of
vocational competence appeared as an interwoven whole. Thus, education in both schools and
enterprises should be organised for students and apprentices working with comprehensive
tasks.
The thesis shows that apprenticeship has an innovative potential by contributing to
competence development for the individual and enterprises and to further development of
vocations.
The results show that it is challenging for the individual teacher, the teams of teachers,
and schools to facilitate vocational relevant education. The apprentices in this study had
various experiences according to the vocational relevance of their education. These variations
occurred because they had attended different schools.
The thesis shows that despite challenges with vocational relevance, in some schools,
vocational relevant education practices have been developed with good coherence between
education in school and enterprises. These education practices seek to overcome the
separation between training in school and enterprises by introducing work life-based methods
as work on real productions for customers. For the vocational relevance of education in the
new vocational education programme for ICT and media production, these education
practices should be further developed and reinforced. | en |
dc.language.iso | nb | en |
dc.publisher | OsloMet - Storbyuniversitetet | en |
dc.relation.ispartofseries | OsloMet Avhandling 2020;Nr 19 | |
dc.rights | Attribution-ShareAlike 3.0 United States | en |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/us/ | * |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280 | en |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Medievitenskap og journalistikk: 310 | en |
dc.subject | Mediegrafikerfaget | en |
dc.subject | Kompetansebehov | en |
dc.subject | Yrkeskompetanser | en |
dc.subject | Yrkesfaglig opplæring | en |
dc.subject | Mediebedrifter | en |
dc.subject | Medieproduksjon | en |
dc.title | Yrkeskompetanse i spenningsfeltet mellom tradisjon og kontinuerlig endring - En undersøkelse av kompetansebehovet i mediegrafikerfaget og av hvordan lærlinger kan utvikle yrkeskompetanse gjennom opplæring i skole og bedrift | en |
dc.type | Doctoral thesis | en |
dc.type | Peer reviewed | en |
dc.description.version | publishedVersion | en |