Humorens tvetydige funksjon: Hva kjennetegner humor som kan fungere ekskluderende i tradisjonelle mannsbastioner?

Abstract

I både det danske og norske Forsvaret har vi sett hvordan en utbredt bruk av humor tilsynelatende gjør hverdagen morsommere for noen soldater, mens den for andre har en negativ effekt. Ikke minst gjelder det for de kvinnene som ofte er ofre for humoren – en gruppe som allerede er i en utsatt posisjon i den tradisjonelle mannsbastionen. Idenne artikkelen legger vi vekt på å analysere formene, funksjonene og forklaringene på denne ekskluderende humoren. Det kan diskuteres i hvilken grad bruken av humor er et bevisst virkemiddel eller «kun en spøk», men resultatet er at enkelte må tåle mer enn de finner bekvemt, og at noen er offer for latterliggjøring og trakassering. Det å le av andres morsomheter, eller selv kunne produsere vittigheter som settes pris på, kan være tegn på at du er en del av gruppen. Hvem vil da være en «killjoy» ved å si fra? Vi setter humoren inn i en kontekst av kulturelle demarkasjoner av hva som er gyldig i det militære feltet, og som et eksempel på problemene knyttet til å endre organisasjonens kultur. På denne måten vil vi diskutere en dimensjon av #metoo der seksuell trakassering kan være forkledd som humor. Avslutningsvis gir vi eksempler på strategier for å håndtere denne formen for eksklusjon. Gode strategier er sjelden vare, noe som understreker alvoret i humor som ekskluderende våpen. Den trakasserende og tidvis svært grove humoren må muligens forstås som et livsfasefenomen. Vi bruker også begreper som homososialitet og hegemonisk maskulinitet for å analysere humoren og den relaterte atferden.

In both the Danish and Norwegian military, we have seen how an extensive use of humor makes work more fun for some soldiers, while having a negative effect on others. Not least women who are often victims of the humor–a group already at the edge of this traditional male bastion. In this paper, we focus on the types, function and explanations for this excluding use of humor. It can be debated whether this use of humor is a deliberate tool or «just a joke» but the result is often that one has to put up with more than what feels comfortable or even being a target for jokes or ridicule. But if laughing at others’ teasing or even coming up with jokes yourself is a sign that you are part of the group, who would then want to be a killjoy by saying «stop»? We contextualize this humor With matters of cultural demarcations of what might be considered acceptable in the military and present it as an example of the problems that go beyond removing structural obstacles for gender equality. Theories of homosociality and hegemonic masculinity are also employed. Finally, we provide examples of strategies for countering this type of exclusive practice.