Arbeidsformer i matematikkfaget - en diskursanalyse av fire matematikklæreres ytringer om bruk av arbeidsformer

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å gi et bilde av arbeidsformene som brukes i matematikkundervisningen til en gruppe matematikklærere og få en økt innsikt i disse lærernes begrunnelser for, og refleksjoner rundt valg av arbeidsformer. Undersøkelsen hadde en kvalitativ tilnærming hvor jeg observerte og intervjuet fire matematikklærere fordelt på to barneskoler. Det innsamlede materialet ble analysert ut i fra følgende problemstiling: Hvilke læreridentifiseringer gjør lærerne med hensyn til valg av arbeidsformer? Med et fokus på de felles fortellingene og diskursene som disse fortellingene trekker fra. Jeg har gjennomført en diskursanalyse av lærernes ytringer. Jeg tar i bruk analytiske verktøy hentet fra Sfard og Prusak (2005) sin operasjonalisering av identitet og Fairclough (1992) sin tredimensjonale modell. Jeg var ute etter felles identifiserende fortellinger hos mine informanter og å se om jeg gjenkjente diskurser som disse fortellingene trakk fra. Det som fremstod som felles fortellinger hos de fire lærerne var fortellinger om bruk av tradisjonell arbeidsform, fortellinger om mer åpne oppgaver og det å samtale i matematikkfaget. Lærernes fortellinger handlet også om det store spriket i nivå blant elevene og om å tilpasse undervisningen i matematikk. Gjennom lærernes identifiserende fortellinger mener jeg å høre en dårlig samvittighet for bruk av tradisjonelle arbeidsformer og et fokus på variasjon i undervisningen. Jeg observerte også at lærerne i tilegg til bruk av individuelt arbeid og tavleundervisning hadde ulike aktiviteter og til tider mer åpne oppgaver. Jeg tolker det slik at mine lærere inntar diskursive posisjoner mellom den tradisjonelle læreren og den reformorienterte læreren. Jeg viser hvordan dette kan komme av at lærerne trekker fra ulike diskurser som jeg peker på i denne oppgaven.