Skolefritidsordningen: Barns aktivitetstid?
Original version
Løndal, K. & Bergsjø, C-H. (2007). Skolefritidsordningen: Barns aktivitetstid?. I: T.M. Guldal et al. (Red.), FoU i praksis 2006. Rapport fra konferanse om praksisrettet FoU i lærerutdanning. Trondheim: Tapir akademisk forlag. (s. 197-210)Abstract
Med bakgrunn i helseargument har flere offentlige utredninger slått fast at barn er for lite fysisk aktive (Helsedepartementet, 2003; Utdannings- og forskningsdepartementet, 2003, 2004), og det er tallfestet anbefalinger angående daglig fysisk aktivitet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2004; Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, 2000). Prosjektet som beskrives her, bidrar med forskningsbasert kunnskap om småskolebarns fysiske aktivitet i skolefritidsordningen [SFO]. 20 barn fordelt på fire skolefritidsordninger i Oslo er observert. Informasjon om type aktivitet, intensitet, varighet og frekvens ble innhentet gjennom kontinuerlig registrering for et barn av gangen opp til tre timer av en SFO-dag. I tillegg til observasjonsdata ble hjertefrekvens [HF] registrert. I gjennomsnitt brukte barna 60,9 % av SFO-tiden til fysisk aktivitet, 46,3 % med moderat (HF≥120 ^ HF<160) og høy intensitet (HF≥160). 90 % av barna oppfylte anbefalingene om en times daglig fysisk aktivitet bare gjennom SFO-tiden. SFO-tiden var preget av hyppige vekslinger mellom ulike typer aktivitet og intensitet. Selvinitierte aktiviteter utendørs dominerte, og mange aktivitetstyper var representert. Aktiviteter med ball (spesielt fotball), aktiviteter med redskaper (spesielt hoppetau), gange og klatring skåret høyt, men det var store forskjeller mellom individer og SFOer. Gjennomsnittlig intensitet på aktiviteter i SFO-tiden var på moderat nivå (HF = 123 slag pr. minutt). Guttene i utvalget var i fysisk aktivitet en større andel av SFO-tiden enn jentene, og oppholdt seg i større grad utendørs enn jentene.