Samarbeid i digital spillbasert undervisning: En designbasert intervensjonsstudie

Abstract

Denne studien ser på i hvilken grad et undervisningsdesign bygget opp rundt et digitalt spill kan fremme samarbeid. Designet er skapt på bakgrunn av tidligere forskning og litteratur innen digital spillbasert læring i tillegg til et analytisk rammeverk for digital samarbeidslæring. Bakgrunnen for studien er at dataspill er en viktig del av mange barn og unges liv og at samarbeid er en viktig kompetanse for fremtidens arbeidsliv (Kunnskapsdepartement, 2015; Medietilsynet, 2018). Studien reiser derfor følgende problemstilling: Kan et digitalt spillbasert undervisningsdesign bidra til å fremme elevenes samarbeidskompetanse? Hovedproblemstillingen blir videre operasjonalisert inn i tre underproblemstillinger som bygger på nøkkelaktiviteter innenfor det analytiske rammeverket: «computer supported collaborative learning» (CSCL). Det metodiske rammeverket for studien er designbasert. Det vil si at man undersøker i hvilken grad en designet undervisningsintervensjon oppfyller det den er designet til å gjøre i en naturlig kontekst. I denne studien var målet for undervisningsdesignet å fremme elevenes samarbeidskompetanse gjennom tverrfaglig og problemløsende bruk av digital spillkonstruksjon med en planleggingsfase. Målet var at undervisningen skulle ligne på en spilldesignprosess. Det ble gjennomført fire intervensjoner på ulike klassetrinn ved et utvalg grunnskoler i osloområdet. Data ble samlet inn gjennom å observere gjennomføringene av intervensjonene der det var mulig, i tillegg til å intervjue lærerne i etterkant. Funnene viser at det er stor variasjon mellom interaksjonen på elevgruppene. Det har vist seg at noen forutsetningr bør være på plass for at et slikt undervisningsdesign kan virke fremmende på elevgruppenes samarbeid. For det første er det viktig at deltakerne på gruppene klarer å regulere sosiale relasjoner samtidig som de bidrar på oppgaven, dette er en nøkkelkompetanse i samarbeid. For det andre var det viktig å ha en grunnleggende digital kompetanse med bruk av nettbrett, spesielt knyttet opp mot samarbeid. Det viste seg at samarbeidskompetanse var av større betydning enn den digitale, fordi flere av elevene med lavere digital kompetanse opplevde at de kunne bidra i større grad i planleggingen av spillet. For det tredje er det viktig at læreren fanger opp og veileder de gruppene som ikke selv klarte å løse utfordringer. Gruppene som klarte å opprettholde et produktivt samarbeid trengte i mindre grad støtte utenfra, mens de som ikke klarte det var avhengig av ekstern støtte. Gruppene med høyest grad av samarbeid bestod av elever som allerede har opparbeidet seg samarbeidskompetanse i bruken nettbrett. Flesteparten av gruppene med en høyere grad av samarbeid befant seg i klassen som hadde lengst fartstid sammen i tillegg til at de hadde hatt den samme læreren over en lengre periode, de var også den klassen som hadde mest erfaring med å jobbe med samarbeid på nettbrett. Dette kan tolkes som at lærerens rolle i forkant av en slik undervisning er svært viktig, fordi det er læreren som må legge grunnlaget for elevenes samarbeid uavhengig av hva slags undervisningsform som benyttes.