Dimensjonering av effekt-topper: Estimering av effektbehov i tidlig prosjekteringsfase

Abstract

Fra samarbeidende bedrift er det fremmet en problematikk rundt dimensjoneringer av elektriske effekter og at leverings-transformatorer overdimensjoneres. En stor andel av elektriske effekter i bygninger går til VVS-teknisk utstyr. Når effekter skal meldes inn til nettleverandør er det ofte slik at man har begrenset med informasjon om bygget. Masteroppgaven skal gjennom samtaler med rådgivere og analyse av to bygninger se på hvordan dette gjøres i praksis og om det er noen svakheter med metodikken. Ut fra konklusjonen er det også et ønske å komme med noen videre anbefalinger for beregning av én eller flere poster i effektbudsjettet. Det viser seg at når rådgivere skal estimere effekter til nye bygninger brukes det ofte gamle normtall fra Enova. Disse normtallene er basert på bygninger fra TEK87 og TEK97. Det er derfor lite sannsynlig at de er like aktuelle i dag. I samtaler med rådgivere har det kommet frem at det er lite kommunikasjon og tverrfaglig forståelse mellom fagområdene VVS og elektro. Dette kan føre til misforståelser rundt forskjellen mellom termiske og elektriske effekter og føre til at estimeringene i tidlig fase blir mindre reflekterte. Det ser også ut til å være en stor mangel på kunnskapsoverføring fra tidligere prosjekter. Man går sjelden, eller aldri, tilbake og undersøker hva det reelle forbruket faktisk er. Ved å ta med seg lærdom og erfaringsdata fra tidligere prosjekter har man bedre mulighet til å finne gode erfaringstall for nye bygg. Estimering av effekt til belysning er et eksempel på utstyr som har fått en stor endring i nye bygg. Rådgiverne har her vært flinke til å ta hensyn til at mye av moderne belysning er LED og er styrt etter tilstedeværelse. Tilsvarende erfaringer burde også skaffes for annet teknisk utstyr.