dc.contributor.advisor | Husøy, Astrid-Mette | |
dc.contributor.advisor | Hernes, Susanne M. Sørensen | |
dc.contributor.author | Holvik, Benedicte Christine Høgberg | |
dc.date.accessioned | 2020-05-14T08:22:20Z | |
dc.date.available | 2020-05-14T08:22:20Z | |
dc.date.issued | 2017 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/8601 | |
dc.description | Master i biomedisin | en |
dc.description.abstract | Bakgrunn
Korrekt utførelse av venøs blodprøvetaking er viktig for pasient- sikkerheten og manglende etterlevelse av
retningslinjene kan påvirke både diagnostikk og behandling. I denne studien var det et ønske om å
undersøke etterlevelse av lokale retningslinjer for venøs blodprøvetaking ved observasjon i
primærhelsetjenesten (PHT) og ved sykehuslaboratoriet i Aust-Agder kommune.
Metode
Et strukturert observasjonsskjema ble benyttet for å undersøke frekvensen av etterlevelse blant to
hovedgrupper av prøvetakere. Studien ble utført høsten 2017. De 70 prøvetakerne var lokalisert ved
laboratoriepoliklinikken (LAB) (N=35) på Sørlandet Sykehus Helseforetak og ved legekontor i
primærhelsetjenesten (PHT) (N=35) og de utførte fire prøvetakinger hver. For å bearbeide dataene ble
deskriptiv statistikk og χ2-test benyttet. Risikoanalyse ble gjennomført for å vurdere alvorlighetsgraden av
avvik under den venøse blodprøvetakingen.
Resultat
Observasjon av prøvetakerne (N=279) viste at de mest kritiske funnene var pasientidentifikasjon og
prøverørsmerking ved risikoanalysen. Prøvetakerne ved laboratoriet viste lav grad av etterlevelse ved;
verifisering av pasient faste (100 %), merking av prøverørene ved siden av pasienten (41,4 %) og
lufttørking av punksjonsstedet før punktering (29 %). I PHT hadde prøvetakerne en høy grad av
uoverensstemmelse iht. ukorrekt pasientidentifisering (61,9 %), merking av prøverør (50 %), blanding av
prøverør (41,4 %) og i tillegg var feilfrekvensen høy ved vask av prøvetakingssted (37,1 %).
Konklusjon
Hovedfunnene i studien var at helsepersonell i primærhelsetjenesten fulgte de lokale prosedyrene i mindre
grad enn laboratoriepersonell ved laboratoriepoliklinikken. Resultatene indikerer at etterlevelse av de
lokale retningslinjene bør forbedres, og at umiddelbare tiltak bør settes i kraft ved begge lokalisasjoner,
særlig iht. pasientidentifisering og prøverørsmerking. Observasjon i kombinasjon med risikoanalyse er en
effektiv metode for å identifisere kritiske punkter i prøvetakingsprosessen. | en |
dc.language.iso | nb | en |
dc.publisher | OsloMet - storbyuniversitetet. Institutt for naturvitenskapelige helsefag | en |
dc.relation.ispartofseries | MABIO;2017 | |
dc.subject | Venøs blodprøvetaking | en |
dc.subject | Preanalyse | en |
dc.subject | Risikoanalyse | en |
dc.subject | Pasientidentifisering | en |
dc.subject | Merking | en |
dc.subject | Prøverør | en |
dc.title | Etterlevelse av retningslinjene for venøs blodprøvetaking blant ulike grupper helsepersonell | en |
dc.type | Master thesis | en |
dc.description.version | publishedVersion | en |