Barnehagelæreres samtalestrategier og fem-seks-åringers deltakelse i utvidende samtaler

Abstract

I denne casestudien undersøkte vi hvordan kvaliteter ved barnehagelæreres samtalestrategier legger til rette for barns deltakelse i utvidende samtaler. Vi studerte samtaler mellom barnehagelærere og barn i fem-seks-årsalderen i en dyrelekssituasjon. Totalt syv barn–

barnehage lærer-samspill ble filmet, transkribert og kodet ifølge en tilpasset versjon av Initiativ–Respons-analyse (I-R-analyse) som avdekket symmetri- og koherensmønstre i turtakingen (Linell & Gustavsson, 1987). Med utgangspunkt i samspillenes turtakings profil (I-R-profil) gjennomførte vi kvalitative innholdsanalyser av de fire dyadene (samspillene) der barnehage lærer tok henholdsvis flest sterke og flest svake initiativ. Analysen avdekket hvordan barne hagelærerne på ulike måter muliggjorde barnas deltakelse i samlek som involverte dem i utvidende samtaler. I tråd med tidligere forskning fant vi at initiativ rettet mot sentrale sider ved det barnet til enhver tid er opptatt av bidro til samtaler over flere turer. Vi registrerte flere tilfeller av «late-som-lek», det vil si lek som ofte inviterer til å samtale om forhold utover «her-og-nå». Leken hadde imidlertid en konkret forankring i de fysiske lekene «her-og-nå». Dermed fikk også partenes «late-som-ytringer» et feste i den umiddelbare situasjonen. Betydningen av utvidende samtaler som en del av barnehagens språkmiljø diskuteres. Artikkelen bygger på masteroppgaven til Røe-Indregård (2013).