Kunnskapsbasert praksis innenfor en samstyringsmodell: En analyse av satsingen «Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontor»

Abstract

I denne artikkelen diskuterer vi utfordringer med å utvikle en kunnskapsbasert praksis innenfor en samstyringsmodell, der egen oppgaveløsning er avhengig av samarbeidet med andre. Vi gjør det gjennom en analyse av satsingen «Praksis- og kunnskapsutvikling i Nav-kontor», som skulle stimulere til lokal tjenesteutvikling i samarbeid mellom Nav og brukere, forskere og universitets- og høgskolemiljøer. Vi finner betydelige spenninger mellom de ulike institusjonelle aktørene som er involvert, og peker på tre ulike kunnskapssyn som har preget gjennomføringen og resultatene av satsingen: (a) et åpent kunnskapssyn hos departementet, basert på samarbeid, lokale initiativ og nasjonal koordinering;(b) et målrettet kunnskapssyn i direktoratet, som har prioritert utvikling, testing og spredning av evidensbaserte intervensjoner; og (c) et sprikende kunnskapssyn hos universitets- og høgskolesektoren, hvor deler av sektoren vektlegger behovet for dialog og refleksjon over egen praksis, mens andre opererer med mer teoretiske og evidensbaserte forståelser. Erfaringene fra denne studien viser at kunnskapsbasering kan være et kontroversielt anliggende, og at ulike kunnskapssyn utfordrer sentrale elementer i samstyringen, som dialog og samarbeid.

In this article, we discuss the challenges of developing knowledge-based practice within a network governance model, i.e. whereone’s activities dependon collaboration with others. We do this through ananalysis of the initiative «Practice and knowledge development in NAV offices», which was initiated to stimulate local service development in cooperation between NAV (i.e. the Norwegian Labour and Welfare Administration), users, researchers, and universities. We find significant tensions between the institutional actors involved, and point to three different knowledge conceptualisations that have affected the implementation and outcomes of the initiative: (a) an open knowledge conceptualisation in the ministry, based on cooperation, local initiatives and national coordination; (b) a targeted knowledge conceptualisation in the directorate, which has prioritized the development, testing and dissemination of evidence based interventions; and (c) a dispersed knowledge conceptualisation in the university sector, where parts of the sector emphasise the need for dialogue and reflection, while others operate with more theoretical and evidence-based understandings. The experiences from this study show that the development of knowledge-based practice can be a controversial issue, and that different views of knowledge challenge central elements of network governance, such as dialogue and collaboration.