Hva kjennetegner ungdom som går på norske fritidsklubber og ungdomshus?

Abstract

Denne artikkelen undersøker hva som kjennetegner norske ungdommer som bruker fritidsklubber. Er det noen trekk ved ungdommers sosiale bakgrunn, helsesituasjon, sosiale relasjoner, fritidsmønster eller eventuell problematferd som øker eller reduserer sannsynligheten for at ungdom bruker fritidsklubbene? Og i hvilken grad varierer dette mellom kommuner av ulik størrelse? Analysene viser at ungdom som går på fritidsklubb ikke skiller seg mye fra ungdom som ikke bruker klubbene. Samtidig er tendensen til å bruke klubbene høyest blant ungdom som har relativt få sosioøkonomiske ressurser hjemme og blant dem som er mest utilfreds med egen helse, eller som i størst grad er utsatt for vold eller mobbing eller begår regelbrudd. Analysen viser videre at ungdom som går på fritidsklubb, i stor grad også driver med andre organiserte fritidsaktiviteter som for eksempel idrett. Dette funnet brukes i artikkelen i en diskusjon av hvorvidt klubbene kan virke forebyggende mot ulike typer ungdomsproblemer. Diskusjonen tar utgangspunkt i svensk forskning, som har påvist sammenheng mellom det å gå på fritidsklubb og det å være involvert i kriminalitet og regelbrudd. Artikkelen bygger på spørreskjemasvar fra et landsrepresentativt utvalg av norske ungdommer i alderen 13 til 16 år i årene 2015 til 2017 N=117 429.

This article investigates the social background, health, social relations and social behaviour of youth who attend youth or leisure clubs in Norway. The analysis is based on questionnaire responses from a nationally representative sample of youths (aged 13–16) between 2015 and 2017. We ask how these variables affect the likelihood of individuals attending youth clubs, and how this may vary between municipalities of different demographic size. Further, we investigate whether youth attending clubs also report that they are engaged in other organized leisure activities. The analysis shows that youths who attend youth clubs, and youths who do not use such clubs, are essentially similar. However, the likelihood of attending youth clubs increases with low level of socio-economic resources, the presence of health problems, being a victim of violence or bullying, or involvement in criminal offending. Some differences between small and large municipalities are discernible. Further, the analysis shows that youths who attend youth clubs also engage in other organized leisure activities such as sports. This finding brings nuance to the discussion on the effect of youth clubs as a social policy measure in Norway N=117 429.