Intensivsykepleieres og intensivlegers refleksjoner om begrensning, opprettholdelse og tilbaketrekking av livsforlengende behandling - En kvalitativ studie
Abstract
Hensikt: Å øke forståelsen for hva som legges til grunn for beslutning om livsforlengende behandling, og
hvilke etiske vurderinger som er relevante for sykepleiere og leger i beslutningsprosesser.
Bakgrunn: Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling av intensivpasienter opptrer jevnlig på
intensivavdelinger og kan være utfordrende for pasienter, pårørende og helsepersonell.
Metodologi: Et kvalitativt, eksplorativt design med hermeneutisk tilnærming er anvendt. Det er gjort
intervjuer av fem intensivsykepleiere og fire intensivleger. Malteruds Systematiske tekstkondensering er
anvendt som analysemodell.
Resultater: Funn viser at leger og sykepleiere gjør helhetlige vurderinger av pasienten ved
beslutningsprosesser. Beslutningsprosesser påvirkes av helsepersonells personlige oppfatninger,
pårørendes meninger, kommunikasjon, samarbeid og organisering i behandlingsteamet. Fora for etiske
refleksjoner rundt beslutningsprosesser er lite implementert i dagsorden på intensivavdelingen.
Konklusjon: Bedre rutiner for en åpen og tverrfaglig kommunikasjon og samarbeid med fokus på helhetlige
pasientvurderinger og etiske betraktninger kan bidra til å redusere utfordringer ved beslutningsprosesser. Aim: To increase understanding of what forms the basis for the decisions on life-prolonging treatment, and
which ethical assessments are relevant to nurses and doctors in decision-making.
Background: Decision-making processes for life-prolonging treatment of intensive care patients occur
regularly in intensive care units and are challenging for patients, relatives and healthcare professionals.
Methodology: A qualitative, exploratory design with hermeneutic approach. Five intensive nurses and four
intensive doctors have been interviewed. Malterud`s Systematic Text Condensation is used as model for
analysis.
Results: Findings show that nurses and doctors make comprehensive assessments of the patient in
decision-making. Decision processes are influenced by relatives` opinions, communication, collaboration
and organization in the treatment team. Forums for ethical reflections on decisionmaking should be
implemented in intensive care.
Conclusion: Better routines for open and interdisciplinary communication and collaboration focusing on
comprehensive patient assessment may contribute toward reducing challenges in decision-making
processes.
Description
Master i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling