Arbeidsgivers ansvar for likestilling i arbeidslivet - en kvalitativ studie av hvordan ledere forholder seg til likestillingshensyn når de tilrettelegger for ansattes bruk av omsorgsrettigheter

Abstract

Artikkelen utforsker hvordan ledere i politiet og advokatbransjen tilrettelegger for ansattes bruk av omsorgsrettigheter. Formålet er å undersøke hvordan ledere forholder seg til hensynet til likestilling ved ansattes bruk av omsorgsrettigheter, slik de blant annet er forpliktet til gjennom aktivitetsplikten som er regulert gjennom likestillings- og diskrimineringslovgivningen. Empirien er kvalitative intervjuer med ledere i politiet og advokatbransjen om hvordan de forholder seg til ansattes bruk av omsorgsrettigheter. Analysen viser en tendens til at ledere tilrettelegger på et minimumsnivå, ved å innvilge uttak av foreldrepermisjon eller redusert arbeidstid. Enkelte ledere har imidlertid en aktiv tilretteleggingsorientering, noe som innebærer merarbeid for leder. Artikkelen utforsker det sosiale landskapet aktivitetsplikten og omsorgsrettighetene skal virke i, med utgangspunkt i ledernes kjønnede forståelsesrammer og ulike institusjonelle logikker som idealtyper som gir føringer i organisasjonene. Artikkelens hovedfunn er at ledere i liten grad forholder seg til likestilling når de tilrettelegger for ansattes bruk av omsorgsrettigheter. Det er i hovedsak konsekvenser av brudd og fravær for arbeidet som skal utføres, som begrunner ledernes tilnærming. I tillegg har de ulike forventninger til menn og kvinner, som foreldre og som arbeidstakere. Disse forventningene får betydning for lederes tilnærming. Når likestilling i liten grad vektlegges i lederes tilrettelegging for permisjoner og redusert arbeidstid, utgjør kjønnsskjev bruk av omsorgsrettigheter et dilemma.

The article explores how managers facilitate the use of care rights by employees. The purpose is to investigate how managers consider gender equality when facilitating employees’ use of care rights, which they are committed to through their statutory duty to actively promote gender equality and through the equality and discrimination legislation. The data comprises qualitative interviews with managers in the police and legal profession focusing on how they approach employees exercising the right to parental leave and the right to work reduced hours. The analysis show that few managers focus fully on gender equality. Most managers provide minimal facilitation by granting leave or reduced hours, while the workload of those who actively promote gender equality increases. The social landscape in which the statutory duty and care rights are supposed to function is explored based on the managers’ approach to facilitation, various institutional logics in organisations and managers’ gendered expectations. The main findings show that managers do not consider gender equality when facilitating. Furthermore, they have different expectations towards women and men, as parents and as employees. These expectations colour the managers’ approach. Gendered use of care rights constitutes a dilemma because gender equality is rarely present in the managers’ approach to facilitation.