Profesjonsdilemmaer i den norske #metoo-dekningen

Abstract

#Metoo kom til Norge i oktober 2017, og det ble raskt tydelig at både fenomenet og mediedekningen av det innebar potensial for endring og journalistiske utfordringer. Denne artikkelen tar utgangspunkt i en innholdsanalyse av de første månedene av #metoo-dekningen i seks utvalgte nyhetsmedier og kombinerer den med kvalitative dybdeintervjuer med 12 redaktører og journalister som arbeidet spesielt med saken. Artikkelen er spesielt interessert i hvilke etiske dilemmaer som oppsto i arbeidet med #metoo og diskusjonene rundt disse. Funnene viser hvordan #metoo-debatten introduserer en rekke utfordringer bl.a. knyttet til kildekritiske vurderinger, spørsmål om anonymitet og navngiving samt diskusjoner om hvordan mediene dekker seg selv. De interne diskusjonene kunne være heftige, og vi ser at argumentene for journalistiske og redaksjonelle valg trekker veksler både på profesjonsetikk og perspektiver vi kan kjenne igjen fra allmenn moralfilosofi. Videre går funnene inn i en større diskusjon om kjønn og makt. Strukturfokuset i #metoo-dekningen avdekker at seksuell trakassering ikke er enkelttilfeller, men viser frem en kultur der det har vært akseptert, om enn ikke legitimt, at menn har visse maktprivilegier. Ved å presentere #metoo som struktur, muliggjør journalistikken normendring. Det vokser frem et «før» og et «etter» #metoo der spillereglene og etiske vurderinger endrer seg.

#Metoo came to Norway in October 2017, and it quickly became clear that the phenomenon, as well as the media coverage of it, involved both journalistic challenges and potential for change. This article is based on a content analysis of the first months of the #metoo coverage in six selected Norwegian news media, combined with qualitative in-depth interviews with 12 editors and journalists who worked specifically on the issue. The article is particularly interested in the ethical dilemmas that arose in the work with #metoo and the discussions around these. The findings show how the #metoo debate introduces a number of professional dilemmas, including those related to source-critical assessments, questions about anonymity and naming, and discussions about how the media cover stories about themselves. Internal discussions could be fierce, and we see that the arguments for journalistic and editorial choices draw on both professional ethics and perspectives we recognize from general moral philosophy. Furthermore, the findings feed into a larger discussion on gender and power. The structural focus of the #metoo coverage stresses that sexual harassment is not only about single cases, and reveals a culture where it has been accepted – albeit not legitimately – that men have certain power privileges.