Kall eller lønnskamp? En casestudie av Utdanningsforbundets holdning til lukning av læreryrket

Abstract

Spørsmålet om profesjoner er drevet av egeninteresse eller av hensynet til samfunn og klienters beste, er en grunnleggende kontrovers i profesjonsteori og arbeidslivssosiologi. Artikkelen går inn i dette emnet med utgangspunkt i Webers teori om yrkeslukning og det som fra et slikt synspunkt framstår som et paradoks: at lærerne – en yrkesgruppe med uttalte profesjonsambisjoner – motsetter seg økte adgangsbegrensninger til yrket ved å si nei til sertifisering og økte karakterkrav i matematikk. I en analyse av Utdanningsforbundets begrunnelser og motiv i tre saker som angår lukning av læreryrket (obligatorisk masterutdanning, sertifisering og karakterkrav), viser jeg at paradokset ikke primært skyldes en inkonsekvent politikk fra Utdanningsforbundets side. Artikkelen argumenterer for at profesjoner ikke bare bør forstås som faglige karteller allmennheten bør beskyttes mot, men som verdi- og kulturbærende faggrupper som legitimt forsvarer egen autonomi mot økt politisk styring. Avslutningsvis diskuteres forhold i det norske arbeidslivet som kan gjøre analysen relevant ut over dette enkeltcaset, og i tillegg impliserer at teorier om profesjoner bør ta opp i seg to viktige forhold: at profesjonalisering skjer i relasjon til styring ovenfra, og i dag primært foregår blant tjenesteytere i offentlig sektor.

Weber’s theory of occupational closure has lately gained renewed attention through the growing body of research adopting a closure perspective on occupations, inequality and collective action. This paper investigates the relevance of this theory on a welfare profession in a coordinated market economy, namely Norwegian teachers and their biggest union, Utdanningsforbundet. The starting point of the paper is what appears to be a puzzle from the viewpoint of closure theory: The fact that Utdanningsforbundet has rejected increased restrictions on labour supply by fighting teacher certification and higher grade demands for students. Through an analysis of three cases of occupational closure (master, certification and increased grade demands), I demonstrate that the puzzle can be explained by limitations to closure theory in the institutional setting in which Norwegian teachers operate, not by inconsistency on Utdanningsforbundet’s part. The implication of the study is that theories of professions should address two important issues: that professionalization occurs in relation to management from above, and today primarily takes place among service providers in public sector.