Measures of accountability and delegated discretion in activation work: lessons from the Norwegian Labour and Welfare Service

Abstract

Activation work – the complex task of motivating, compelling and assisting marginalized citizens into labour market participation – pinpoints critical issues of discretion and accountability in the welfare state. Investigating accountability measures aimed at ensuring qualified discretionary judgements is therefore important. In this article, I discuss the reformed Norwegian Labour and Welfare Service and the accountability measures aimed at discretionary judgements of frontline workers. The conclusion is that, because activation tasks in the Norwegian frontline service imply professional discretion more than administrative discretion, structural measures aimed at restricting the discretionary space of frontline workers seem to have only limited impact. This is because the knowledge necessary to perform means – end judgements is insufficient. Rather, there seems to be a need for epistemic measures aimed at improving the knowledge base for professional discretionary reasoning.

Aktiveringsarbeid – den komplekse oppgaven med å presse, motivere og/eller assistere marginaliserte samfunnsmedlemmer mot deltakelse i arbeidslivet – tydeliggjør viktige spørsmål knyttet til ansvarlig skjønnsutøvelse i velferdsstaten. Det er derfor viktig å studere typer tiltak som har til hensikt å sikre ansvarlighet i skjønnsutøvelsen. I denne artikkelen diskuterer jeg tiltak rettet mot å påvirke førstelinjens skjønnsmessige vurderinger, som har vært tatt i bruk i den reformerte arbeids- og velferdsforvaltningen. Konklusjonen er at ettersom aktiveringsoppgavene krever profesjonelt skjønn mer enn administrativt, har tiltak rettet mot å begrense rommet for skjønnsutøvelse begrenset påvirkningskraft. I stedet synes det å være behov for tiltak rettet mot å styrke den profesjonelle kunnskapsbasen som skjønnsutøvelsen krever.