Norsk ernæringspolitikk og tiltak for sunne matomgivelser: En pilotkartlegging basert på INFORMAS’ Food-EPI

Abstract

Bakgrunn Kosthold er en viktig årsakene til økt forekomst av ikke-smittsomme sykdommer. Matomgivelsene påvirker matvalgene og dermed kostholdet. Det er interessant å se om ernæringspolitikk og tiltak som er implementert i Norge kan forventes å gi sunnere matomgivelser. Sunne matomgivelser kan bidra til å forebygge ikke-smittsomme sykdommer, og til å utjevne sosiale forskjeller i kosthold. INFORMAS har utviklet et verktøy som anvendes for å kartlegge og vurdere en nasjons ernæringspolitikk og tiltak, samt sammenligne lands ernæringspolitikk, Food Environment Policy Index (Food-EPI). Food-EPI skal anvendes i Norge i 2019. Denne oppgaven er en pilotkartlegging i tilknytning til dette prosjektet. Formål Formålet med oppgaven er å gjennomføre en pilotkartlegging av deler av ernæringspolitikken og tiltakene i Norge og sammenligne den aktuelle politikken og tiltakene med gjeldende beste praksis i andre land, basert på INFORMAS’ Food-EPI-protokoll. Metode Denne pilotkartleggingen er basert på deler av Food-EPI. Inkluderte trinn er analyse av kontekst, samle relevante dokumenter og finne evidens for implementering. De fire politikkområdene som oppgaven omhandler er sammensetning, merking og markedsføring av mat, samt matpriser. Kontekst er analysert på basis av tilgjengelige rapporter. Relevante dokumenter ble samlet fra offisielle nettsider, og analysert for å identifisere evidens for politikk og tiltak i henhold til beskrivelsene av god praksis og tilhørende indikatorer for politikkområdene. Resultater og konklusjon De inkluderte politikkområdene ble vurdert som relevante i norsk kontekst. Resultatene av denne pilotkartleggingen tyder på at norsk politikk i stor grad er i tråd med eksemplene på beste praksis innenfor politikkområdet matens sammensetning og med beskrivelsene av god praksis for to av fire indikatorer for merking av mat. For politikkområdene markedsføring og matpriser ser det ut til å være større potensiale for forbedring, selv om norsk politikk og tiltak er å tråd med beskrivelsen av god praksis for en indikator innenfor markedsføring av mat.

Background The incident of non-communicable diseases is increasing, and diet is a major cause. The food environments affect the food choices and thus the diet. It is interesting to assess policies and actions implemented in Norway improves the healthiness of food environments. Healthy food environments can contribute to halt the rise in non-communicable diseases and to reduce social inequalities in diet. INFORMAS has developed a tool called the Food Environment Policy Index (Food-EPI). The Food-EPI is used to map and assess a nation's nutrition policy and actions, and to benchmark the countries nutrition policies. Food-EPI will be used in Norway in 2019. This thesis is a pilot mapping in relation to this project. Purpose The purpose of this thesis is to conduct a pilot mapping of parts of the Norwegian nutrition policies and actions comprising food environments and explore how these policies and actions compare to the “current best practice” in other countries, using the INFORMAS’ Food-EPI-protocol. Method This pilot mapping is based on parts of the Food-EPI. Included steps are context analysis, to collect relevant documents and to evidence-ground the policies and actions. The policy domains covered by this thesis are the composition, labelling and marketing of food, as well as food prices. Context is analysed based on available reports. Relevant documents were collected from official websites and analysed to identify evidence of policy and actions in accordance with descriptions of good practice and indicators for the policy domains. Results and conclusion The included policy domains were considered relevant in the Norwegian context. The results of this pilot survey indicate that Norwegian policy is largely in compliance with the examples of best practices in policy domain food composition and with the descriptions of good practice for two of four indicators for food labelling. There seems to be a greater potential for improvement for the policy domains food marketing and food prices, even though the Norwegian policies for one indicator for food marketing is in compliance with the good practice statement.