| dc.description.abstract | Skolen er stadig i utvikling med ulike reformer. Lov om spesialskoler kom i 1951, mens reform 94 og 97 kom med retningslinjer for å skille mellom generell pedagogikk og spesialpedagogikk. I senere tid er reformen kunnskapsløftet kommet. Den er blant annet opptatt av at opplæring skal gi rom for praktisk arbeid. Skal funksjonshemmede ha tilgjengelighet til samfunnet på lik linje med andre, må gapet mellom den enkeltes forutsetninger og samfunnets krav reduseres. Det blir sentralt å tilrettelegge slik at alle føler
god livskvalitet og opprettholde et selvstendig liv. Integreringens viktigste oppgave er å få funksjonshemmede inn som en del av det sosiale fellesskapet. Normalisering innebærer at ethvert menneske ut fra egne forutsetninger og behov skal kunne delta sammen med andre.
Dette prosjektet handler om tilpasset opplæring for mennesker med psykisk
utviklingshemming. Jeg er opptatt av hvordan man kan tilrettelegge for størst mulig grad av mestring ved matlaging. For at mennesker med psykisk utviklingshemming skal mestre matlaging, har jeg utviklet et læremiddel. Læremiddelet består av digitalfotograferte matoppskrifter, handlelister og utstyrslister. Jeg mener at slike oppskrifter kan være et redskap
som kan bidra til mestring i hverdagen. Læremiddelet er en del av forskningsarbeidet.
Hovedproblemstillingen i prosjektet er;
"Hvordan kan bruk av digitalfotograferte oppskrifter som et hjelpemiddel bidra til at
mennesker med psykisk utviklingshemming mestrer matlaging?" Jeg har utviklet digitalfotograferte oppskrifter som et hjelpemiddel til psykisk utviklingshemmet elever / brukere. Oppskriftene er blitt prøvd ut og jeg har fått en vurdering og tilbakemelding av informantene om hvordan de opplevde oppskriftene. I oppgaven legger jeg fokus på hvordan elevene/ brukerne får motivasjon og mestring. Delproblemstillingen er; ”Hvordan vurderer lærerne som har prøvd ut oppskriftene?”
Målgruppen for denne prosjektrapporten kan være lærere som har spesialpedagogisk
undervisning i sitt arbeid, det kan også være andre som arbeider med psykisk
utviklingshemmede. Den andre målgruppa er de menneskene denne oppgaven kan være til hjelp for. De som har vært med å prøve ut oppskriftene er lett eller moderat
utviklingshemmet. Lett psykisk utviklingshemming fører til lærevansker, de kan fungere i en tilpasset jobb og de kan oppnå en stor grad av selvstendighet. Moderat funksjonshemming fører til markert utviklingshemming, noen kan læres opp til noen grad av uavhengighet. Mennesker med moderat funksjonshemming blir ofte boende i leiligheter/bofellesskaper med
varierende grad av bistand. Digitalfotograferte oppskrifter er ment som et redskap i matlaging for å kunne bidra til mestring hos psykisk utviklingshemming. Et viktig mål i dette prosjektet har vært å finne ut om digitalfotograferte oppskrifter som et hjelpemiddel kan bidra til at mennesker med psykisk utviklingshemming mestrer matlaging. Mitt mål er å forbedre
oppskrifter som læringsredskap for mennesker med psykisk utviklingshemming. Jeg har laget matoppskrifter trinn for trinn av digitalfotografier. Med mestring mener jeg her å kunne klare å lage enkle retter ut fra en oppskrift laget av digitale piktogrammer, med veiledning. Jeg
ønsker at elevene / brukerne opplever mestring og dermed kanskje få økt selvtillit. Jeg har laget en handleliste og utstyrsliste til hver oppskrift. Handlelisten og utstyrslisten er laget på samme måte, det er tatt bilde av alle ingrediensene og satt på ett ark, slik at brukeren kan ta med seg handlelisten i butikken når hun eller han skal handle, og slik at man kan finne frem
alt utstyret på forhånd ved å se på bildene. Jeg fotograferte hver enkelt arbeidsoperasjon i matoppskriften. Slik gjorde jeg det gjennom hele retten til jeg oppnådde ferdig produkt. Alle arkene har jeg valgt å laminere slik at brukeren kan bruke oppskriften i matlagingen.
Praksisforskning er en bevegelse mellom teori og praksis. Praksisforskning forstås som en deltakende kritikk i og på tvers av praksisser, på den ene side i praksisforskerens og praktikerens felles utforskning av den utforskende praksis og på den andre siden praksisforskerens deltakelse i teoretisk fordypelse og kritisk refleksjon Som metoder har jeg brukt spørreundersøkelse, intervju og egen logg. Det er tre personer som er informantene, to ved skole og en ved bofellesskap. Informantene fylte ut spørreundersøkelser etter hvert som de prøvde ut ulike retter. I etterkant av utprøvingen ble alle intervjuet. Spørreundersøkelsen har tre hovedtemaer; handleliste, utstyrsliste og oppskriftene. Intervjuet har spørsmål omkring mestringsfølelse, selvbildet, motivasjon og
forbedringsmuligheter. Elever / brukere har sammen med voksne / ansatte prøvd ut oppskriftene og matrettene.
Utprøvingen ble først gjennomført på en skole hvor de voksne sammen med elever som er psykisk utviklingshemmet lagde mat ved å bruke oppskriftene jeg har utarbeidet. Så fikk et bofellesskap prøve ut oppskriftene. Jeg leverte oppskriftene til en fagarbeider som brukte dem sammen med mennesker med psykisk utviklingshemming. Jeg har laget en spørreundersøkelse hvor de voksne / ansatte skal si noe om hvordan de syns oppskriftene fungerer. Mitt utgangspunkt er å finne ut av om informantene opplever denne typen
oppskrifter som meningsfulle og om de mener det kan være et nyttig redskap, og hva som kan forbedres. I etterkant av utprøvingen har jeg intervjuet informantene. Jeg har også skrevet
egen logg. I dette forskningsprosjektet har jeg ikke ført logg daglig, men ved hendelser jeg har opplevd som betydningsfulle. Jeg har ikke observert elevene/ brukerne under selve matlagingen. Motivasjon sier noe om en tilstand hos mennesket i forhold til en atferd eller aktivitet. Det ligger et behov bak valget, noe som driver oss, det kan være styrt av en ytre eller indre
motivasjon. En ytre motivasjon handler om en belønning mens indre motivasjon dreier seg om et ønske om å prestere og mestre. Atkinson forteller om prestasjonsmotivsjon hvor man har lysten til å gå løs på en ny oppgave eller motsatt; angsten for å mislykkes. Videre snakker Atkinson om den ”gode” og ”onde” sirkel. Den gode er når man utfører en handling og man
får positiv respons av seg selv og andre, en positiv følelse av å mestre og man ønsker en ny handling. Den onde er motsatt, man får negative tilbakemeldinger som gjør at man vegrer seg for ny handling.
Mennesker med psykisk utviklingshemming kjennetegnes ved at de lærer sent, de trenger lang tid på å lære seg nye ting. Å lage en ferdig rett inneholder flere vanskelige momenter. Psykisk
utviklingshemmede mangler ofte evnen til å overføre innlærte ting over til en annen situasjon. Konsentrasjonsevnen er også nedsatt, derfor er det viktig med lang innlæringstid og oprettholdelse av aktiviteten. Informantene forteller at flere av elevene/ brukerne trenger
veiledning for å klare å følge oppskriftene og å lage maten. Med veiledning fra voksen
mestret alle å lage rettene ved å følge oppskriftene. Informantene sa at de kunne hatt oppskriftene lenger slik at flere av brukerne hadde fått et mer eierforhold til dem og at elevene/ brukerne da trolig ville klart mer på egnhånd. Informantene svarte at handlelisten fungerte bra fordi bildet stemte overens med produktet i butikken, og fordi det ikke var så mange forskjellige varer som skulle kjøpes inn. Handlelisten fungerte fint i butikken ved at elevene/ brukerne fikk se bildet av det de skulle kjøpe. Det var noen produkter elevene/
brukerne ikke fant selv. Dette var fordi varen var ukjent for eleven/ brukeren, eller bildet var ikke tydelig nok, eller på grunn av at bildene av varen ikke stemte med det produktet butikken hadde. Informantene svarte også at utstyrslisten fungerte bra, men at det er viktig med gode bilder. Det ble vanskelig når bildet av utstyret ikke stemte helt overens med det utstyret de
hadde. Noen av bildene ble da vanskelig å forstå for eleven/ brukeren. Når jeg prøvde ut oppskriftene mine fikk jeg tilbakemeldinger på at elevene og brukerne hadde en positiv grunnstemning da de laget mat. Jeg fikk tilbakemelding om at elevene fikk større motivasjon til handling og til matlaging ved bruk av digitafotograferte oppskrifter. Informantene sa også at elever som ikke kan lese kan få økt motivajson ved å bruke oppskrifter med bilder enn oppskrifter med tekst. Informantene ga tilbakemlding om at lay outen var veldig bra, oversiktelig og lett å finne frem i. De ga også uttrykk for at de likte at oppskriftene var laminerte. Siden oppskriftene var i ringperm kunne de ta vekk / ut ark i oppskriftshefte slik at
de kunne tilpasse vanskelighetsgraden til hver enkelt elev/ bruker. Jeg ser det er en utfordring å få bildene lik de varene som er i butikken eller lik redskapene som brukerne har. Noen av bildene var litt uklare, så det er viktig med klare, tydelige bilder. Det er viktig med gjenkjenbare bilder i forhold til butikk og utstyr som er gjenkjenbart i forhold til hjemmet. Det er også en utfordring med tidsperspektiv og temperatur. Ovner er ulike, noen har tall fra 1- 6, andre har grader. Læreplanverket stiller klare krav til skoleverket om differensiering. Differensiering er å gi
undervisning som innholdsmessig og metodisk er tilpasset elevens evner. I undervisning er det viktig å møte eleven på hans/hennes premisser. Som lærer i den videregående skolen vil jeg alltid møte elever med ulike behov. Dette prosjektet har gitt meg nye kunnskaper om hva
det vil si å være psykisk utviklingshemmet og hvordan psykisk utviklingshemmede kan
mestre hverdagslige oppgaver. Den viktigste kunnskapen dette prosjektet har gitt meg er at det ikke er noen fasit på når elever/ brukere vil mestre noe, og hvor lang tid en innlæring tar. Samtidig har jeg sett viktigheten av å utarbeide gode læremidler som hjelpemidler i undervisning for mennesker med psykisk utviklingshemming slik at de kan oppnå en større mestring og glede i hverdagslivet. Jeg ser det er en del å arbeide videre med i forbedring av
oppskriftene. Både i forhold til at elever/ brukere er på ulike funksjonsnivåer, og i forhold til oppskriftenes utforming. Utfordringene som ligger i å utbedre oppskrifter er blant annet temperatur og tidsperspektiv. Nye og klare bilder ser jeg helt klart viktigheten av, slik at det
ikke er noen tvil om hva det er bilde av. Etter å ha prøvd ut oppskriftene, ser jeg at det er vanskelig for en psykisk utviklingshemmet å mestre en matlagingssituasjon helt alene. Mestring avhenger av personens funksjonsnivå som kan variere mye. Samtidig avhenger det
av hvor lang handlingskjede oppskriften har. Mitt ønske var å lage gode digitalfotograferte oppskrifter. Når jeg ser tilbake på problemstillingen og resultatene av tilbakemeldingene, ser jeg at bruk av digitalfotograferte oppskrifter for å oppnå mestring er relevant i forhold til psykisk utviklingshemmede. For best mulig måloppnåelse, som her er mestring i
matlagingssituasjonen, er man avhengig av den enkeltes funksjonsnivå og rammebetingelser, blant annet i forhold til tid. Dersom man har langt tidsperspektiv og bruker gang-på-gangpedagogikk,
mener jeg det vil være mulig å oppnå mestring. Det tas for gitt at det har høy
verdi for alle mennesker å lykkes med en vanskelig oppgave, at alle er ambisiøse på egne vegne. Verdier blir på en måte redusert til individuell prestisje.
Motivasjonen er drivkraften i oss mennesker. Som yrkesfaglærer har jeg en stor oppgave i å motivere elevene. Jeg syns det er grunnleggene er å hjelpe elevene til å få et bra selvbilde og å finne sin identitet. Som lærer ser jeg viktigheten av differensiering og tilpasset opplæring. Det
å legge til rett for undervisning som skal passe alle, ser jeg på som en stor utfordring i mitt kommende arbeidsliv. Som lærer skal jeg være en god rollefigur samtidig skal jeg formidle faglig kunnskap. Jeg har skrevet i teksten over at prestasjonsmotiverte personer likte
situasjoner hvor de selv kunne ta ansvar for egne handlinger. Å gjøre slik at elevene har lysten til å gå løs på en oppgave, som har sin bakgrunn i restasjonsmotivasjonen, blir en utfordring. Atkinson nevner den ”gode” og ”onde” sirkel. Den gode sirkel hvor man utfører en handling og får positiv vurdering av andre. Man får også en positiv egenvurdering, en positiv følelse av å mestre, dette fører til en ny handling. Det er nettopp dette som blir utfordringen videre føler jeg. Å få elevene til å mestre, å få et godt selvbilde og en god selvfølelse. Jeg mener alle mennesker har lik verdi og man skal respektere og verdsetter alle.
Felles holdninger og verdier, respekt for alles likeverd er viktig. | en_US |
