«Crowded out»? Relative forskjeller og relativt store tolkningsproblemer

Abstract

«Immigration and Social Mobility», publisert som et såkalt Discussion Paper i oktober 2018 av tre forskere ved Frisch-senteret (Hoen, Markussen & Røed, 2018), hevder at innvandringen har ført til større ulikhet blant norskfødte.1 Konsekvensen av en økende innvandrerbefolkning skal være dårligere sjanser i arbeidslivet for barn av lavinntektsforeldre. Innvandringen «affects low-class natives by pushing some of them out of the labor market», står det i studien (s. 15), og lavstatus norskfødte skal ha blitt «crowded out … in the labor market» (s.27). Vi mener studien er problematisk. Samtidig vil vi understreke at artikkelen er kompetent og interessant. Her vil vi imidlertid først og fremst legge fram våre kritiske kommentarer. Utgangspunktet for studien er en observasjon vi tror er helt reell: Lavstatus norskfødte har mer sysselsettingsvansker enn andre norskfødte, og andelen blant dem utenfor arbeidslivet har økt siden 1990-tallet. Tidligere Frisch-studier har behandlet dette på flere måter, blant annet ved å diskutere betydningen av (manglende) kompetanse, sjansene for arbeid etter bedriftsnedleggelser, om trygdeordningene gjør det «for lett» å forlate arbeidslivet, og om det er en «smitteeffekt» fra uføretrygdede i nabolaget. Nylig undersøkte dessuten Frisch-forskere om grunnen kunne være at IQ-en til barn av lavinntektsforeldre har sunket, relativt til andre barn (Markussen & Røed, 2017). Denne tolkningen fant de imidlertid ingen støtte for. Den studien vi omtaler her, er altså nok et bidrag til å forstå vanskene i arbeidslivet blant lavstatus norskfødte, og nå er det innvandring som får status som hovedforklaring, mens studien ikke nevner de tidligere forklaringsforsøkene. Forfatterne er opptatt av relative forskjeller, og de empiriske analysene fokuserer gjennomgående på hvordan det går med norskfødte barn av lavinntektsforeldre sammenlignet med barn som har foreldre plassert høyere oppe i inntektshierarkiet. Men dette fokuset på relative forskjeller – eller sosial mobilitet, som tittelen smykker seg med – glir nærmest umerkelig over til påstander om absolutte (arbeidsmarkeds-)utfall med en gang resultatene skal tolkes. Dette er en av flere problematiske aspekter ved studien som vi ønsker å kaste lys på i denne kommentaren.