Alternativ opplæring gjennom oppfølgingstjenesten

Abstract

Denne mastergradsoppgaven handler om sju ungdommer som sto uten skoleplass eller ordinært arbeid. Den handler om da disse var på tiltak gjennom Oppfølgingstjenestens avdeling i Larvik (OT). Da var de utplassert i arbeidslivet og kombinerte dette med opplæring i fag og praktiske aktiviteter i OT’s lokaler på Skiferhuset. Den handler også om det som skjedde med dem etter at tiltaket var over. Det jeg vil finne ut gjennom dette masterarbeidet er om OT’s virkemidler førte til resultater og hvilke sammenhenger eller årsaker det var mellom virkemidlene og resultatene. OT’s mål er å gi ungdom uten skoleplass tilbud om rådgivning, sysselsetting og opplæring. Virkemidlene er veiledning og oppfølging, praksisplasser i arbeidslivet og opplæring i fag og aktiviteter i OT’s lokaler. Målet med virkemidlene er å stabilisere, strukturere og motivere ungdommene slik at de blir i stand til å vende tilbake til skolen eller få seg ordinært arbeid. For å finne ut om denne alternative opplæringen til OT i Larvik gjennomførte jeg forskningsintervjuer med sju ungdommene våren og høsten 2008. Jeg spurte dem om hvordan de hadde opplevd utplasseringen, opplæringen og oppfølgingen. Jeg spurte dem også om hvilken betydning dette hadde hatt for dem. Jeg undersøkte så hvordan det var gått med dem etter at tiltaket på OT var over og hva de da mente om OT. Etter at forskningsintervjuene var blitt tatt opp på lydbånd ble de transkribert. Disse skriftlige versjonene dannet grunnlaget for presentasjonene og drøftingene mine. Drøftingen viste at praktiske og sosiale læremåter ute på arbeidsplassene formet til en god sammenheng mellom tiltak og resultater. Ungdommene opplevde faglighet og fikk bransjekunnskap. De opplevde mestring gjennom det virkelighetsnære og meningsfylte. I opplæringen i lokalene til OT opplevde ungdommene fellesskap. Samhandlingen foregikk i mindre ungdomsgruppe. De erfarte at skolefag var nyttige og relevante. Resultatene kom også gjennom ungdommenes opplevelse av forutsigbarhet, klare rammer og konsekvens. For ungdommene betydde det mye at de voksne var tett på og aktivt oppsøkte og fulgte opp ungdommene. Oppfølgingen var hyppig og konsekvent. Både lærerne på OT, arbeidsgiverne på arbeidsplassen og foreldrene spilte en motiverende rolle for ungdommene. Ungdommene opplevde også at tiltaket hadde en betydning i seg selv, fordi da slapp de å gå arbeidsløse. De var sysselsatte. Og dette gav dem identitet og status. Gjennom OT innså ungdommene at utdanning kunne få betydning for å få seg arbeid i framtida. Utplasseringen gav dem arbeidserfaringer og referanser. Fag og eksamener motiverte for skolegang og mer opplæring. Et pauseår fra skolen gjorde at de ble mer voksne og ansvarsbevisste. Videregående skole hadde prestisje som var med på å trekke dem tilbake til skolen. Skolegang fikk status gjennom OT. Sannsynligvis er det avgjørende for skoletrøtt ungdom at de må få lov til å bruke mer tid for å komme tilbake i skole igjen. Etter at de sju ungdommene sluttet på OT var tre av dem på videregående skole, en var lærekandidat og en var i ordinært arbeid. To av ungdommene var arbeidsledige et halvt år etter at tiltaket var over. Men de to som var arbeidsledige mente at tiltaket i seg selv hadde vært betydningsfullt. For å få bekreftet eller avkreftet mine funn har jeg undersøkt og presentert andre forskeres funn om ungdom som velger bort videregående opplæring. Mye av det disse forskerne forteller bekrefter det ungdommene fortalte og de slutningene jeg har trukket.

ABSTRACT: This research is about seven young people who participated on the activity of the Follow-up Service (OT) in Larvik, Vestfold. The purpose of the Follow-up Service (OT) was to give these young people, who had dropped out of school, an alternative training with work placement. They combined this measures with education in school subjects and practical activities at the "Skiferhus" (OT's base). After the measures ended at OT, three of these youths attended upper secondary school, one was an apprentice and one started ordinary working. The two last youths were unemployed. I wrote this assignment because I wanted to find out the connection between the means and the results of the Service. I found the answers by interviewing them. The connections between the instruments and the results that made five out of seven either start upper secondary school or ordinary work, were that working life demanded certain requests, had clearly defined limits and claimed predictability of the youths. The experiences that the young people achieved were useful and meaningful, and gave them identity, status and employment. While they were occupied through the Follow-up Service they were employed. The training in OT's base in Larvik also included relevant school courses that they could use later in their education. Frequent and consequent follow-up from the teachers at OT, good help from parents and employers meant a lot for the youths. They got structure and stability in their lives. The actual measures had a possible meaning in it self for all the seven youths. All seven meant that the activity on OT could have an importance for them in the long run. It gave them a higher status because they were employed rather than unemployed! The answers the youths gave were largely confirmed by other researchers. The purpose of the Follow-up Service in Larvik (OT) is among other things, to give young people who neither are students nor employed an offer of employment and training. This is supposed to motivate them for starting upper secondary school or start working. The seven young people that were on measures of the Follow-up Service had both an offer of and also completed OT's instruments of employment and training. This indicated that there was a connection between the measures of OT and the results that the youths obtained