Skoleledernes syn på skoleklima: noen erfaringer fra PISA og TIMSS fra 2003 og 2015

Abstract

Skoleklima dreier seg om organisatoriske, fysiske og atferdsmessige forhold ved skolen. På bakgrunn av en systematisk kunnskapsoversikt mener Wang og Degol (2015) at skoleklima kan beskrives gjennom fire hovedområder med 13 underliggende dimensjoner. Felles for PISA- og TIMSS-studiene er at de inneholder spørsmål om ulike forhold ved skolen. I dette kapitlet gjennomgår vi spørsmålene i PISA og TIMSS 2003 og 2015 for å identifisere spørsmål om skoleklima. Vi ser nærmere på fire dimensjoner innen skoleklima. Det er følelse av tilhørighet, ressurser, orden samt undervisning og læring. Disse identifiseres gjennom fire latente variabler som inngår i flernivåanalyse av data for PISA 2003 og 2015 og TIMSS 2003 og 2015. Resultatene fra vår flernivåanalyse tyder på at skoleklimaet har en relativt svak sammenheng med elevens prestasjoner. Videre ser det ut til at skoleledere oppfatter at det har vært en positiv utvikling i skoleklima fra 2003 til 2015.

School climate is about organizational, physical and behavioral relationships at school. Wang and Degol (2015) believe that the school climate can be described through four main areas with 13 underlying dimensions. Common to the PISA and TIMSS studies is that they contain questions about different conditions at school. In this chapter we review the questions in PISA and TIMSS 2003 and 2015 to identify questions about school climate. We look at four dimensions within school climate, i.e. sense of belonging, lack of resources, discipline and instructional improvement in the model. These are identified by four latent variables that are included in a multi-level analysis of data for PISA 2003 and 2015 and TIMSS 2003 and 2015. The results of our multilevel analysis indicate that the school climate has a relatively weak relation to the student’s performance. In spite of this, school leaders find that there has been a positive development in the school climate from 2003 to 2015.