Does social capital matter more when health status is poor? Labour market attachment among long-term recipients of social assistance in Norway

Abstract

Long-term social assistance recipients are a disadvantaged group with loose labour market attachment, and they are therefore in dire need of an ‘alternative route’ into employment. Differing types of social capital (bonding, bridging, and trust) could improve job opportunities, and perhaps especially so for social assistance recipients with poor health. The current paper uses a linked survey-register data material on a cohort of Norwegian long-term social assistance recipients, which holds rich information on both health status and social capital at baseline (2005). Linear probability models are estimated, with differing operationalisations of wage income (2005–2013) as the outcome. Three main empirical findings appear. First, both mental and somatic health status is highly consequential for labour market attachment among social assistance recipients in Norway. Second, rather few social capital indicators are associated with employment probability, with three noticeable exceptions: loneliness, active organisational membership, and social trust all show a statistical relationship with employment. Third, there is some indication that people with ill health profit less from both bridging social capital and social trust, compared to people with good health status. In conclusion, health status matters a lot and social capital matters a little for labour market attachment among long-term social assistance recipients.

Langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp er en sårbare gruppe med svak tilknytning til arbeidsmarkedet, og de har derfor et stort behov for en ‘alternativ vei’ inn i arbeidslivet. Ulike typer sosial kapital kan vise seg å forbedre arbeidsmulighetene, og kanskje særlig for langtidssosialhjelpmottagere med dårlig helsetilstand. Denne studien bruker et unikt sammenkoblet spørreskjema-register data material for en kohort langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp, som inneholder rik informasjon om både helsestatus og sosial kapital. Lineære sannsynlighetsmodeller blir estimert med ulike operasjonaliseringer av lønnsinntekt som utfallsvariabel. Tre hovedresultater trer frem fra analysene. For det første, både mental og somatisk helse er svært avgjørende for arbeidsmarkedstilknytningen til langtidssosialhjelpmottagere i Norge. For det andre, ganske få sosial kapital variabler henger sammen med sannsynligheten for sysselsetting, med tre merkbare unntak: ensomhet, aktivt medlemskap i organisasjoner, og sosial tillit viser seg å ha en sammenheng med arbeidsutfall. For det tredje, det er noen indikasjoner på at personer med dårlig helse har mindre utbytte av sosial kapital, sammenlignet med personer som har god helse. For å konkludere, helsetilstand betyr mye og sosial kapital betyr noe for arbeidsmarkedstilknytningen til langtidsmottagere av økonomisk sosialhjelp.