| dc.description.abstract | Lærerens helhetlige kompetanse kan sies å bestå av flere komponenter. Disse komponentene kan variere ut fra det nivået i skolen lærerne underviser på, og hvilke fag de underviser i. Undervisningskompetansen, det å kunne undervise og være pedagog, er en avgjørende del av lærerens helhetlige kompetanse. Man får ikke tilsetting fast som lærer i Norsk skole uten at denne delen er formelt på plass. I tillegg til pedagogisk kompetanse besitter læreren fagkompetanse i ett eller flere fag som hun eller han underviser i. Denne kompetansen kan være formalisert gjennom en akademisk grad som består av en fagkombinasjon fra høgskole eller universitet, eller gjennom allmennlærerutdanning. Yrkesfaglæreren besitter sin fagkompetanse gjennom sin yrkespraksis, sitt fagbrev og sin yrkesteoretiske utdanning. Dette er det normale for lærefagene. Det finnes imidlertid et lærefag som her utgjør et unntak; Yrkessjåførfaget. På grunn av at førerkortopplæring er underlagt bestemmelser om trafikklærerutdanning kreves det at en yrkesfaglærer i yrkessjåførfaget som nødvendigvis driver førerkortopplæring, er godkjent trafikklærer etter forskrifter under Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen. Dermed legges ofte denne trafikklærerkompetansen til grunn ved ansettelse av lærere innen yrkessjåføropplæring i skolen. Det er ikke gitt at trafikklæreren har fagbrev som yrkessjåfør og yrkesteoretisk utdanning innen transport og logistikk. Denne rapporten skal belyse at det er problematisk med ulike krav til lærerens kompetanse fra fag til fag i yrkesopplæringen, og hvilken kompetanse yrkesfaglæreren på stor bil egentlig behøver. Rapporten består av en teoretisk tilnærming, en undersøkelse blant lærere, elever og skoleledere, samt drøfting av denne problemstillingen med forslag om mulige tiltak | en_US |
