Utdanning er utdanning? Underrepresenterte grupper i høyere utdanning og valg knytta til fagfelt

Abstract

I denne avhandlingen følger vi to grupper som historisk har vært underrepresentert i høyere utdanning i Norge; studenter med lav sosial bakgrunn og studenter med foreldre fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika, samt de som kom til Norge før skolealder fra disse geografiske områdene. Problemstillingen for avhandlingen dreier seg om hvilke fagfelt disse gruppene velger, og hvor de lykkes best. ‘Å lykkes’ kan bety mange ting, men her har det blitt undersøkt i form av å unngå frafall. Den overordnede tematikken dreier seg om den samfunnsmessige betydningen av dette, med fokus på sosial mobilitet. I Norge dominerer et meritokratisk utdanningsideal, hvor bakgrunn ikke skal være avgjørende for hvilken utdanning man tar. Sosiale skiller skal ei heller følge de etniske. På tross av dette, er det store forskjeller i hvem som velger høyere utdanning, og de med lav sosial bakgrunn er underrepresenterte. Etterkommerne etter innvandrere gjør det bedre, og fra å ha vært underrepresenterte, har nå flere av disse gruppene, differensiert på foreldres fødeland, gått forbi majoriteten, og velger oftere høyere utdanning, selv om det er store interne forskjeller. Det at den ene av de underrepresenterte gruppene ser ut til å ha overkommet hinder, mens den andre i mindre grad har det, gjør dem interessante å sammenligne. Grunnen til at valg av fagfelt og hvordan det går med studentene innenfor ulike fagfelt har blitt undersøkt, handler om at vi har hatt en voldsom utdanningsekspansjon. Dette kan også ha sammenheng med at Norge har gått fra å være et samfunn hvor mange kunne finne jobb uten formell utdanning, til et postindustrielt samfunn hvor dette er vanskeligere. Utdanning er en relasjonell kapital, og har de fleste kun fullført grunnskole, vil en kort, høyere utdanning være lang. I et samfunn hvor mange fullfører en lengre høyere utdanning, vil en kort, høyere utdanning ikke være lang. Dette vil i sin tur gjøre kvalitative forskjeller innad i samme nivå viktigere. Ulike fagfelt gir svært ulike livssjanser, både når det kommer til inntekt, prestisje og ansettelsesmuligheter. Disse samfunnsendringene gjør at spørsmålet i mindre grad nå er hvem som tar høyere utdanning, men heller hvem som begynner hvor. Som teoretisk rammeverk har teorier som omhandler sosiale forskjeller i utdanning blitt benyttet, og disse vektlegger i stor grad reproduksjon. De med foreldre som selv ikke har høyere utdanning har hatt en type mobilitet; utdanningsmobilitet. De velger ofte fagfelt som er korte og anvendte og de faller også fra i større grad enn andre studenter, med store sosiale forskjeller knyttet til fagfelt. For de som ikke faller fra i denne gruppen ser mobiliteten ut til å være strukturell, altså at den henger sammen med færre jobber uten utdanning og flere åpner plasser i utdanningssystemet. Sammenligner vi derimot med etterkommeres fagvalg, som ofte også velger anvendt, men i stor grad av lengre varighet og med utsikter til relativt høy økonomisk avkastning, har denne gruppen helt andre livssjanser sammenlignet med sine foreldre, og de ser ut til å ha overkommet strukturelle barrierer og oppnådd relativ mobilitet. Det kan ikke konkluderes med at studentene med lavt utdannede foreldre ikke har hatt mobilitet, men vi kan stille spørsmål ved hva utdanningen har hatt å si for deres livssjanser, grunnet de store forskjellene i avkastning på de ulike fagfeltene. De tradisjonelle, sosiologiske teoriene som vektlegger reproduksjon kan i stor grad forklare utdanningsvalgene til denne gruppen, men for etterkommerne har disse teoriene mindre forklaringskraft. Som et alternativ har driv blitt trukket frem, som handler om at foreldre startet et mobilitetsprosjekt ved å migrere, og at de ser på utdanning som en vei til å oppnå dette målet for sine barn. Barna internaliserer disse verdiene, som også forsterkes gjennom innvandrernettverk. En komponent i driv er et ønske om å uttrykke sin takknemlighet overfor sine foreldre, og at dette er en grunn til å velge prestisjefag og fullføre mobilitetsprosjektet. Også fagvalgene til studenter med lav sosial bakgrunn kan begrunnes med at de ønsker å vise anerkjennelse for sine foreldre, hedre deres livsvalg og velge likt som sine rollemodeller, noe som resulterer i korte, anvendte fag. Verdsetting av foreldre kan med andre ord forklare begge gruppenes valg, men det ender i svært ulike valg av fagfelt og ulikt fokus på mobilitet. Gitt de fagvalgene studenter med lav sosial bakgrunn fatter, samt at de har høyere frafall, vil kanskje sosial reproduksjon bestå, til tross for utdanningsekspansjon og endrede samfunnsoppgaver med stor mulighet for strukturell mobilitet. Dette henger sammen med hvorvidt de faktisk har klatret i det sosiale hierarkiet, og spørsmålet er om de ender med en plassering som skiller seg fra sine foreldre. Deres fagvalg ser altså ikke ut til å utfordre gjeldende samfunnsstrukturer, mens etterkommernes, som i mange tilfeller er fag overrepresentert av høyere klasser, gjør i større grad det. Mobilitetsbanene til de to gruppene skiller seg fra hverandre, og det kan se ut til at de med lav sosial bakgrunn ikke har en like markant livsendring som etterkommerne.

In this thesis, we follow two groups who have historically been under-represented in higher education in Norway: students with low social background and students with parents from Asia, Africa, South and Latin America. The research question for the thesis concerns which fields of education these groups choose and where they succeed. ‘To succeed’ can relate to different things, but for the purpose of this thesis, it has been defined as avoidance of dropout. The overall theme revolves around the societal significance of this, with a focus on social mobility. A meritocratic education ideal dominates in Norway, meaning that social and ethnic background should not determine which education one choose. In spite of this, there are severe differences in who chooses education, and students with low social background are under-represented. Descendants of immigrants do better, and they have gone from underrepresentation to over-representation in higher education for some groups, depending upon their parents’ country of origin. Comparison of these two groups is hence of interest, given that one of them has overcome boundaries, whereas the other has done so to a lesser degree. The reason for examining choices of field of education and related outcomes is the extensive expansion of education. This expansion also relates to Norway changing from a society where finding a job with no formal education was rather easy to a post-industrial society that presents difficulties for finding a job without an education. Education is a relational capital; if most people have only completed primary education, then higher education of a shorter duration is considered a long education. In a society where many complete higher education of a longer duration, higher education of a shorter duration is not considered a long education. This makes qualitative differences within the same educational level more important. Different fields of education equal differences in life chances in terms of income, prestige and the possibility of finding a job. These social changes make the question of who goes where and who does what more important. Theories regarding social differences in education has been used, and these have emphasized reproduction. Students who have parents with only primary education in fact have had one type of mobility: educational mobility. They often choose fields of education that are short and applied, and they have a higher dropout rate compared to other students, with significant social differences in some fields of education. Those who do not drop out experience a structural mobility, as a result of fewer jobs available without education and an increase in number of students. If we compare them with the descendants of immigrants, who also often choose applied fields, but which are often longer programmes with higher economic returns, we see that this group has different life chances compared to their parents, and they seem to overcome structural barriers and achieve relative mobility. We cannot conclude that students of parents with low education levels have not achieved mobility, but we can ask whether the education has changed their life chances compared to their parents, given the major differences in returns between fields of education. The traditional, sociological theories that emphasize reproduction can, to a great extent, explain the educational choices of this group, but for the descendants of immigrants, these theories are less relevant. As an alternative explanation for this group, this thesis includes the concept of drive. Drive suggests that parents started a project of mobility by migrating, and they see education as a means for their children to achieve this goal. The children internalize this view, and ethnic networks reinforce it. One component of drive is to express gratitude to the parents, and this is a reason for the descendants to choose prestigious fields in order to complete the mobility project. The choices of education made by students with low social background can also relate to them wanting to recognize their parents, honour their life choices and make similar choices as their role models, which results in choosing short, applied fields of education. Valuation of parents thus might explain both groups’ educational choices, but they end up in very different fields of education and with a very different focus on mobility. Given the choices of field of education made by students with low social background and the higher dropout rate, social reproduction may persist in spite of expansions in education and labour market changes with greater possibilities for structural mobility. This is related to whether these students actually climb the social hierarchy, and the question is if they end up in a different position than their parents. Their choices of field do not seem to challenge the existing structure in society, unlike the descendants, who often choose fields that are overrepresented by students from higher social background. The mobility paths of the two groups differ, and it seems that the students with low social background do not have a change in life chances as marked as the descendants.