Stress, press og mestring – En salutogen tilnærming. En undersøkelse av sammenhengen mellom psykososialt stress og psykiske helseplager blant unge i Asker og Bærum

Abstract

For many years, the focus of research has mainly been on the negative effects of biopsychosocial factors on mental health. As a result, many people are under the impression that children and youths who experience a lot of hardship and crisis in their lives will inevitably develop poor mental health. Recently this perspective has changed, and more focus has been devoted to those who flourish despite much hardship. The purpose of this master thesis is to investigate the occurrence of mental health problems among the youth in Asker and Bærum based on a salutogenic approach. More specifically, the goal is to look at the relationship between young people’s mental health and various stressors (socioeconomic status, relationship with parents, school relationship, and pressure), as well as investigating whether coping and social support help strengthen the mental health of children and youths. The present study utilizes data obtained from the Young Data Survey conducted in Asker and Bærum in 2017. The study was conducted by the Norwegian Institute for Research on Childhood, Welfare and Aging (NOVA), and 11034 respondents from both upper secondary school and high school participated in the survey. The results showed that young people with higher socioeconomic status, strong relationship with their parents, good relationship with the school, and little pressure in their everyday life, report fewer mental health problems. Furthermore, it is concluded that high levels of coping and good social support are health-promoting factors that help young people maintain good health despite much hardship and health issues. t turned out that the experience of pressure had the most importance out of all the stress factors, while coping proved to be the most important protective factor in the face of stress. The results contribute to increased knowledge about how stress factors and protective factors affect the young people's daily lives. The findings of this study create a basis for optimism for today’s youth, and are particularly important for further work with youths based on a salutogenic and systemic perspective.

I mange år har fokuset for forskning hovedsakelig vært på de negative effektene av biopsykososiale faktorer på psykisk helse. Dette har resultert med at mange sitter igjen med en oppfatning om at barn og unge som opplever mye motgang og kriser i oppveksten uunngåelig vil utvikle dårlig psykisk helse. I den siste tiden har dette perspektivet derimot endret seg, og mer fokus har blitt viet til de som klarer seg bra til tross for mye motgang. Hensikten med denne oppgaven er å se på forekomsten av psykiske helseplager blant ungdom i Asker og Bærum ut fra en salutogen tilnærming. Mer spesifikt er målet å se på sammenhengen mellom ungdommers psykiske helse og ulike stressfaktorer (sosioøkonomisk status, foreldrerelasjon, forhold til skolen og opplevd press), samt undersøke om mestring og sosial støtte bidrar til å styrke barn og unges psykiske helse. Denne studien baserer seg på data hentet fra Ungdata-undersøkelsen gjennomført i Asker og Bærum i 2017. Undersøkelsen ble utført i regi av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), og 11034 ungdommer fra både ungdomsskolen og videregående skole deltok på undersøkelsen. Resultatene viste at ungdommer med høyere sosioøkonomisk status, sterk relasjon til sine foreldre, godt forhold til skolen, samt lite press i hverdagen, rapporterer om færre psykiske helseplager. Videre konkluderes det med at høy mestringstro og god sosial støtte er helsefremmende faktorer som bidrar til at ungdommer opprettholde god helse på tross av mye motstand og plager. Opplevelsen av press skilte seg betydelig ut blant alle stressfaktorene, mens mestring viste seg å være den viktigste beskyttelsesfaktoren i møte med stress. Resultatene bidrar til økt kunnskapen om hvordan stressfaktorene og beskyttelsesfaktorene utspiller seg i de unges daglige liv. Funnene i denne studien skaper et grunnlag for optimisme for dagens ungdomsgenerasjon, og er spesielt viktig for videre arbeid med ungdom ut fra et helsefremmende og systemisk perspektiv.