Styring av samstyring – har ulik beslutningsmyndighet betydning for styringen? En sammenligningscase av fylkeskommunen sin styring av yrkesopplæringsnemndene i Hordaland og Rogaland.
Abstract
Utgangspunktet for denne studien har vært å undersøke hvordan yrkesopplæringsnemndas fullmakter påvirker fylkeskommunens styring av nemndene i Hordaland og Rogaland. Yrkesopplæringsnemnda er et lovpålagt organ som skal fremme arbeidslivets behov i fag- og yrkesopplæring. I Hordaland er nemnda et rådgivende organ slik opplæringslova beskriver det. I Rogaland har fylkestinget delegert flere fullmakter til nemnda enn det opplæringslova legger opp til. Jeg har samlet inn data i en sammenlignende casestudie gjennom dokumentstudier og intervju. Analysen ble gjennomført i lys av to ulike teoretiske perspektiv. Det første var Sørensens fire former for metastyring ut i fra hvor stor grad det offentlige er involvert i styringen og om involveringen er hands on eller hands off. Det andre perspektivet var Hood og Margetts NATO-skjema med et skille mellom hard og myk styring inspirert av Vedung.
Den empiriske undersøkelsen viser at jeg i all hovedsak fant ut at det er de mykeste variantene av de fire styringsvirkemidlene (NATO) som dominerer i begge fylkene. Jeg fant noe hard styring i Rogaland. Den kom blant annet til uttrykk ved at yrkesopplæringsnemnda styres av fylkesvaraordføreren og gjennom vedtakene nemnda gjør som blir direkte regulert av opplæringslova. Selv om jeg fant noe hard styring i Rogaland gir ikke min studie grunnlag for å støtte hypotesen om at fylkeskommunen styrer hardere jo større myndighet de har delegert til yrkesopplæringsnemnda.
Gitt at mine undesøkelser er riktige peker det i retning av at jeg får støtte for påstanden om at fylkeskommunen styrer mer direkte og medlemmene i nemnda har en sterkere deltagelse i substansen jo større myndighet nemnda har. Rogaland er mere hands on i styringen av yrkesopplæringsnemnda blant annet ved at de har plassert ledervervet hos seg selv, noe som muliggjør en mer aktiv og direkte metastyring (institusjonelt design). Politikerne i Rogaland er i tillegg aktive deltagere ut over møtene i yrkesopplæringsnemnda (deltagelse, autoritet). Det står i motsetning til funnene i Hordaland der aktiviteten i hovedsak er knyttet til møtene i nemnda. Oppsummert kan det hevdes både at yrkesopplæringsnemndas fullmakter påvirker fylkeskommunens styring av nemnda og at politikernes engasjement påvirker hvilke fullmakter fylkeskommunens gir til yrkesopplæringsnemnda. The point of this study is to research how the authority given to vocational education committees affects the county government's direction of those committees in Hordaland and Rogaland. The vocational school education committee is a statutory entity who represents the needs of the business community in vocational education. The committee in Hordaland is purely advisory, while the county council in Rogaland has given additional authority to their committee. I have assembled data from document studies and interviews in a comparative case study. This analysis was carried out in light of two different theoretical perspectives: Sørensen's four types of metagovernance, depending on the level of government involvement, from hands on to hands off. Hood and Margetts NATO-scheme, highlighting the difference between hard and soft governance, inspired by Vedung. Empirical investigation showed mainly that it was the "softest" of the four tools of resources (NATO) that was dominant in both counties. I found some authoritative management in Rogaland. This showed itself in that the committee is directed by the county assistant mayor, and that the decisions made by the committee are dictated by the education Act. Even though I found some authoritative management in Rogaland, the data found did not support the thesis that the more authority the county gives to the vocational education committees, the more authoritarian the county's management of the committees becomes.
Given that my findings are correct, it appears that the more authority vocational education committees are granted, the more involved their members are, and the more directly the counties steer the committees. Rogaland is more hands on in its direction of their committee. Among other things, in that they have placed the management assignment with themselves, enabling a more direct metagovernance (institutional design). The politicians in Rogaland are also active participants beyond the meetings of the committee (participation, authority). This is in stark contrast to Hordaland, where almost all activity is confined to the committee's meetings. In summary, we can state both that the authority of the vocational education committee’s affects how they are directed by county government, and that the politicians' involvement affects which authority the county council gives to the committee.
Description
Master i styring og ledelse