Hvordan påvirker skjerpet pedagognorm ledelse i barnehagen? En kvalitativ studie av personalets erfaringer

Abstract

Etter 20 år med stor endring og utvikling i barnehagesektoren, er skjerping av pedagognorm 01.08.18 en av de siste store endringene. Intensjonen med ny norm var blant annet å øke kvaliteten i barnehagen. Det er en lederoppgave å tilpasse driften av barnehagen til den nye normen, og når ufaglærte assistenter erstattes med barnehagelærere, skapes både muligheter og utfordringer. Hensikten med denne studien er å finne ut hvordan skjerpet pedagognorm påvirker ledelse i barnehagen. Styrer, pedagogiske ledere og assistenter/fagarbeidere kan oppleve dette ulikt, og studien søker innsikt i hvilke erfaringer alle tre yrkeskategorier sitter med. Studien har en fenomenologisk tilnærming. Data er hentet inn gjennom individuelle intervjuer av 9 informanter: styrer, pedagogisk leder og assistent/fagarbeider i 3 forskjellige barnehager. Presentasjon av data fra intervjuene utgjør grunnlaget for diskusjonsdelen i studien, sammen med teori om direkte og indirekte ledelse, relasjonen mellom leder - medarbeider, rolleavklaring og tidligere forskning på arbeidsdeling mellom pedagoger. Funn viser at informantene generelt er positive til innføring av pedagognormen, og at de har noen felles oppfatninger av hvordan den påvirker ledelse i barnehagen. Rollene hver enkelt har er blitt utfordret av normen, og forventningene informantene har til hverandre samsvarer ikke alltid. Det er stor enighet blant informantene om at de ser utfordringer knyttet til pedagogenes kortere arbeidstid og møtestrukturen i barnehagen. De beskriver også en deling av arbeidsoppgaver som gir pedagogene mulighet til å spesialisere seg på bestemte områder. Informantene er delt i oppfatningen av hvor mange ledere det er fornuftig og mulig å ha i barnehagen, for å få en god drift.

After 20 years of great change and development in the kindergarten sector, the sharpening of the childkindergarten teacher ratio for pedagogues, effective from 01.08.18, is one of the last major changes. The intention of this new norm was, among other things, to increase quality in the kindergarten. It is a management task to adapt the operation of the kindergarten to the new norm, and when unskilled assistants are replaced with kindergarten teachers, both opportunities and challenges arise. The purpose of this study is to find out how the sharpened child-kindergarten teacher ratio affect management in the kindergarten. General managers, kindergarten teachers and assistants / skilled workers can experience this differently, and the study seeks insight into what experiences all three categories of employees have. The study has a phenomenological approach. Data has been collected through individual interviews of 9 informants: general manager, kindergarten teachers and assistant / skilled worker in 3 different kindergartens. Presentation of data from the interviews form the basis for the dissertation part, together with management theory, theory on the relationship between manager and employee, role clarification and previous research on the sharing of tasks between kindergarten teachers. Findings show that the informants are generally positive to the introduction of the new norm, and they have some common perceptions on how it affects management in the kindergarten. The different roles have been challenged by the norm, and the mutual expectations of the informants do not always match. The informants agree that they see challenges related to the kindergarten teachers shorter work-hours, and the structure of meetings in the kindergarten. They also describe a sharing of tasks that gives the kindergarten teachers the opportunity to specialize in specific areas. The informants do not agree on how many kindergarten teachers with managerial responsibility it makes sense to have in the kindergarten, to create good service and a good work environment.