En internettbasert tverrsnittstudie om hvordan anestesisykepleiere overvåker og vurderer nevromuskulær blokade

Abstract

Bakgrunn: Overvåkning av nevromuskulær blokade er viktig for å redusere faren for gjenstående muskelblokade (restcurarisering) postoperativt. Restcurarisering øker faren for lungekomplikasjoner som aspirasjon, pneumoni og redusert respons på hypoksi. Erfaringer fra praksis tilsier at anestesisykepleiere vurderer den nevromuskulære blokaden på ulik måte. Kliniske tegn som hodeløft, åpne øyne og klemming av hånd innebærer en usikkerhet sammenlignet med kvantitative nervestimulatorer (Train-Of-Four) som oppgir tallverdier for dybden og varigheten av den nevromuskulære blokaden. Hensikt: Å undersøke hvordan anestesisykepleiere overvåker og vurderer nevromuskulær blokade peroperativt, og om vurderingene har en sammenheng med antall års erfaring. Metode: En kvantitativ tverrsnittstudie ble benyttet for å belyse problemstillingen. Et internettbasert spørreskjema ble sendt ut til samtlige anestesisykepleiere ved tre sykehus i Oslo. Statistical Package for the Social Sciences (SPSS) ble brukt for å analysere innsamlet data. Resultater: Det var 44 av 74 anestesisykepleiere som deltok i spørreundersøkelsen som utgjorde en svarprosent på 59 %. Studien viste at «TOF monitorering» (93,2 %) og «tid siden siste dose av ikke-depolariserende muskelrelaksantia ble gitt» (61,4 %) ble oftest benyttet i vurderingen av den nevromuskulære blokaden. Det viste seg å være noen forskjeller blant de ulike vurderingene basert på antall års erfaring, men jevnt over var det stor enighet. Konklusjon: Studien viste at norske anestesisykepleiere som deltok i undersøkelsen i stor grad benyttet TOF monitorering i vurderingen av den nevromuskulære blokaden. Dette er i samsvar med anbefalinger fra nyere forskning og Norsk Standard for Anestesi.