Interrupted careers. A study of social divisions in long-term sickness absence and work attrition

Abstract

This dissertation examines social divisions in long-term sickness absence and work attrition. It examines whether and how these career interruptions are associated with individuals’ positions in the division of labor and their gender. By focusing on specific sets of workers and monitoring their long-term labor market trajectories, the dissertation contributes to the sociological literature on the relationship between individuals’ attainment in the labor market and their life chances. The dissertation consists of four articles based on analyses of administrative register data for the period 2003–2013. The first article studies disparities in the risk of long-term sickness absence among professionals. The study investigates whether this risk varies according to socioeconomic position and the performance of care work. It also explores whether such a correlation is due to sociodemographic or labor market factors. The results show that both lower socioeconomic position and care work are associated with a higher risk of long-term sickness absence. The interaction between the two dimensions shows that the association is particularly strong for caring professionals of lower socioeconomic position. This is true for both men and women, but especially for men. The observed disparities are partly reduced after the introduction of sociodemographic and labor market factors, and more so for men compared to women. Education–occupation mismatch is studied in the second article. The article explores whether over- or undereducation, i.e., a mismatch between educational level attained and that required by the occupation, is associated with long-term sickness absence. Both individual and occupational characteristics are accounted for by means of panel data methods. The study finds that, for both men and women, overeducation is positively associated with a higher risk of longterm sickness absence compared with individuals with an education–occupation match. For undereducated men and women, this association is negative. After individual and occupational characteristics are controlled for, the short-term association is almost eliminated. However, the association remains strong for long-term mismatched individuals. The results are robust across different specifications of over- and undereducation. The third article investigates whether the gender segregation of labor markets is associated with job transitions and transitions to nonemployment. Women and men’s attrition rates from male-dominated workplaces are compared. Moreover, the article examines whether women’s attrition is associated with their minority status, work–family conflict, and socioeconomic position. The results show that women are much more likely than men to leave male-dominated workplaces. The study also finds that a higher percentage of men in the workplace increases the likelihood of women leaving for gender-balanced workplaces, independently of socioeconomic position. Regarding work–family conflict, the study shows that family formation is associated with an increase in the likelihood of attrition to femaledominated workplaces and to nonemployment, but primarily for female manual workers. Finally, article 4 studies the potential long-term consequences of long-term sickness absence. More specifically, the article explores prototypical labor market trajectories following individuals’ first spell of long-term sickness absence and whether certain types of workers are more likely to follow adverse trajectories. Nine prototypical trajectories are identified and examined. The majority of people return to stable full-time work. However, the study reveals eight other trajectories characterized by transitions to part-time work, unemployment, new spells of sickness absence, rehabilitation, and permanent work disability. A central finding is that women and individuals in lower socioeconomic positions are more likely to follow trajectories indicating labor market marginalization. Taken together, the self-contained articles nuance the understanding of the association between labor market attainment and attachment by studying specific segments of workers and following their career trajectories over time. In this way, they contribute to the literature on social divisions in labor market outcomes.

Denne avhandlingen utforsker sosiale forskjeller i langtidssykefravær, samt overganger mellom jobber og avgang fra arbeidsmarkedet. Spørsmålet som stilles i denne avhandlingen er hvorvidt og hvordan disse arbeidsmarkedsavbrytelsene er forbundet med individers posisjon i arbeidsmarkedsstrukturen og deres kjønn. Ved å fokusere på bestemte grupper av arbeidstakere og følge deres arbeidsmarkedsforløp over tid, bidrar avhandlingen til den sosiologiske forskningslitteraturen om forholdet mellom individers arbeidsmarkedsoppnåelser og deres livssjanser. Avhandlingen består av fire artikler som alle benytter seg av administrative registerdata for perioden 2003-2013. Avhandlingens første artikkel studerer forskjeller i risiko for langtidssykefravær mellom profesjonsutøvere. Studien undersøker hvorvidt risikoen for langtidssykefravær samvarierer med profesjonsutøvernes sosioøkonomiske posisjon og hvorvidt de utfører omsorgsarbeid. Den utforsker også om samvariasjonen kan tilskrives demografiske faktorer og arbeidsmarkedsfaktorer. Resultatene viser at både lavere sosioøkonomisk posisjon og omsorgsarbeid samvarierer med en høyere risiko for langtidssykefravær. Samspillet mellom de to dimensjonene viser at sammenhengen er spesielt sterk for omsorgsprofesjoner med lavere sosioøkonomisk posisjon. Det gjelder for både menn og kvinner, men særlig for menn. De observerte forskjellene blir delvis redusert etter at demografiske faktorer og arbeidsmarkedsfaktorer blir kontrollert for, og det mer for menn enn for kvinner. Mismatch mellom utdanning og yrke er tema for den andre artikkelen. Artikkelen undersøker om over- og underutdanning, det vil si en uoverensstemmelse mellom oppnådd utdanningsnivå og utdanningsnivået forventet i yrket, samvarierer med risikoen for langtidssykefravær. Både egenskaper ved individene og yrkene tas høyde for ved hjelp av paneldatametoder. Studien finner at overutdanning er sterkt forbundet med en høyere risiko for langtidssykefravær sammenlignet med individer som har et utdanningsnivå som passer yrket, både for menn og kvinner. Det motsatte er tilfellet for underutdannede. Sammenhengen forsvinner nesten fullstendig ettersom analysene kontrollerer for egenskaper ved individene og yrkene. For individer som opplever en langvarig uoverensstemmelse, derimot, forblir sammenhengen sterk. Resultatene viser seg å være robuste på tvers av ulike spesifikasjoner av over- og underutdanning. Den tredje artikkelen undersøker hvorvidt kjønnssegregeringen i arbeidsmarkedet er forbundet med overganger mellom jobber og avgang fra arbeidsmarkedet. Kvinner og menns avgangsrater fra mannsdominerte arbeidsplasser sammenlignes. Artikkelen undersøker også hvorvidt kvinners avgang er forbundet med deres minoritetsstatus, arbeid-familie konflikt, og sosioøkonomiske posisjon. Resultatene viser at kvinner er langt mer tilbøyelige til å forlate mannsdominerte arbeidsplasser sammenlignet med menn. Studien finner også at en høyere prosentandel av menn på arbeidsplassen øker sannsynligheten for en overgang til kjønnsbalanserte arbeidsplasser, uavhengig av kvinnenes sosioøkonomiske posisjon. Når det gjelder arbeid-familie konflikt så viser resultatene at familieforøkelse øker sannsynligheten for en overgang til kvinnedominerte arbeidsplasser og avgang fra arbeidsmarkedet, men primært for kvinner i manuelle yrker. Til slutt studerer artikkel 4 mulige langtidskonsekvenser av langtidssykefravær. Mer spesifikt så undersøker artikkelen idealtypiske arbeidsmarkedsforløp som følge av individers første langtidssykefravær og hvorvidt bestemte typer arbeidstakere i større grad følger forløp kjennetegnet av svakere arbeidsmarkedstilknytning. Ni idealtypiske forløp blir identifisert og nærmere studert. Mens majoriteten returnerer til stabilt fulltidsarbeid, kjennetegnes åtte av forløpene av overganger til deltidsarbeid, arbeidsledighet, nye sykefravær, attføring, og permanent uførhet. Et sentralt funn i artikkelen er at kvinner og personer med lavere sosioøkonomisk posisjon har en høyere sannsynlighet for å følge forløp forbundet med arbeidsmarkedsmarginalisering. Til sammen bidrar de selvstendige artiklene til å nyansere sammenhengen mellom arbeidsmarkedsoppnåelser og –tilknytning ved å studere bestemte grupper av arbeidstakere og følge deres arbeidsmarkedsforløp over tid. Avhandlingen bidrar på denne måten til litteraturen som omhandler sosiale skiller i arbeidsmarkedsutfall.