Tverrfaglighet og relevans: Et virkemiddel for å utvikle elevenes yrkeskompetanse

Abstract

Denne master oppgaven handler om å utvikle en yrkesrelevant tverrfaglig undervisning for elevene på Vg1 Teknikk og industriell produksjon ved en yrkesskole på Vestlandet. Der et lærerteam i et gjensidig samarbeid, la til rette for at eleven skulle oppleve fellesfagene engelsk og norsk som relevante for sin yrkesutdannelse. Prosjektet ble gjennomført som et aksjonsforskningsprosjekt med en etableringsfase og tre utviklingsforsøk, prosjektet hadde både et organisatorisk og et undervisnings perspektiv. Hovedfokuset var på hvordan elevene opplevde den tverrfaglige undervisningen, og indikatorene; elevenes motivasjon og læring ble brukt som rettesnor i utviklingen av undervisningen. Prosjektet tok utgangspunkt i teorier som pekte på at undervisning som opplevdes relevant stimulerte elevenes motivasjon og læring, teorier om refleksjon og utvikling av kompetanse ble aktuelle etter hvert som prosjektet utviklet seg. Utviklingsforsøkene ble utført etter en sirkulær sekvensiell modell der planlegging, gjennomføring, refleksjon over det gjennomførte og utbedringer basert på funnene i hver aksjon ble praktisert i hvert utviklingsforsøk. Det første utviklingsforsøket i prosjektet handlet om å utvikle undervisningsopplegg og samarbeidsrutiner som ble prøvd ut i praktisk undervisning. Der det ble belyst hvordan fellesfaglæreren kunne drive en yrkesrettet undervisning ved hjelp av overordnede oppgaver uten inngående kjennskap til programfagenes innhold. I det andre utviklingsforsøket var det hovedvekt på felles vurderingssituasjoner av elevoppgaver der både fellesfaglærer og programfaglærer deltok. Her kom det frem et behov for å endre programfagundervisningen med henblikk på begrepslæring og refleksjon over det som var lært. Det tredje og siste utviklingsforsøket handlet om endringsprosesser og hovedvekten lå på hvordan man kunne utvikle en struktur for å forankre prosjektet slik at den tverrfaglige undervisningen kunne bli en varig praksis. Det ble brukt kvalitative metoder som logg, spørreundersøkelser og intervju for å samle inn data i prosjektet.