Lunsjprosjekt for å bedre 8. klassingers matvaner på skolen: Erfaringer og resultater fra et pilotprosjekt

Abstract

Bakgrunn Forekomsten av overvekt og fedme blant barn og ungdom øker både globalt og i Norge. Matvaner etableres i barndommen, og tas ofte med videre i livet. Norske barns kosthold er i stor grad i tråd med anbefalingene, men med noen unntak. ESSENS-studien har kartlagt situasjonen på flere skoler i Øvre Romerike, og flere tiltak må iverksettes da det er et stort behov for videre arbeid med denne målgruppa. Hensikten med pilotstudien var å undersøke hvorvidt et lunsjprosjekt kunne inspirere ungdomsskoleelever til bedre kostvaner i skoletiden, samt å beskrive elevenes erfaringer fra gjennomføringen av lunsjprosjektet. Metode Både kvantitativ og kvalitativ metode ble benyttet i oppgaven. Den kvantitative delen bestod av et spørreskjema administrert til 32 elever, hvorav 14 av elevene var i intervensjonsgruppen og 18 i kontrollgruppen. Den kvalitative delen bestod av fokusgruppeintervju med fire elever og en lærer, et åpent spørsmål som en del av spørreskjemaet, og observasjon som tilleggsmetode. Resultater De fleste elevene hadde med matpakke hjemmefra, var ganske fornøyd med innholdet i den, og spiste opp mesteparten. Kostholdet i skoletiden bestod av sunne, men også usunne matvarer. Resultatene indikerte at noen ble inspirert til bedre kostvaner etter lunsjprosjektet, men resultatene var usikre på grunn av begrenset utvalg. Elevenes “drømmematpakke” bestod av brødmat med pålegg, frukt og litt grønnsaker. De fleste mente de hadde et ganske sunt kosthold, og at dette var viktig for helsa både nå og senere i livet. Resultatene antydet en sammenheng mellom lav sosioøkonomisk status og dårligere kosthold, men det var samtidig motstridende resultater. Erfaringer fra deltakelse i lunsjprosjektet og fokusgruppeintervjuet var svært positive, og elevene mente at prosjektet i større skala ville vært mer effektivt. Konklusjon Implementering av lunsjprosjektet i større skala er nødvendig for å vurdere tiltakets effekt. Erfaringene viste at elevene var svært mottakelige og ville lære mer om kosthold. Skolen ser ut til å være en passende arena for å bidra til etablering av sunne kostvaner tidlig i livet, men tiltak på flere nivåer, som den økologiske utviklingsmodellen viser er nødvendig.