Ernæring for barn og unge i Bærum: En beskrivelse av Bærum kommunes arbeid for å legge til rette for et godt kosthold gjennom arenaene helsestasjon, skolehelsetjeneste, barnehage, skole og SFO.

Abstract

Background: A strategy for nutrition is considered in Bærum municipality. It is necessary to have an overview of nutritional challenges to know where preventive measures is needed. Health centers, school health services, kindergartens, schools and day care facilities for schoolchildren are unique arenas to reach out to large sections of the population with measures to promote health.

Objective: To describe what Bærum municipality does to facilitate a good diet and to identify challenges and current measures in the arenas mentioned.

Design: Qualitative method with Food-EPI and NOURISHING as framework. Qualitative descriptive approach. Document analysis is used to map written municipal guidelines. Semi-structured interviews are used to map key people's experience of nutritional challenges and measures. A total of six key persons who have overall responsibility for the various arenas was interviewed.

Results: The kindergarten report and the Quality Plan for day care facilities emphasize the importance of good diets for health, but it lacks a standard of requirements for the food served. Graded payment of dietary allowances, building new kindergartens and schools with a chef's room and employment of a clinical nutritionist and a breastfeeding assistant are preventative measures. However, there is a lack of resources for preventive nutrition measures -especially to guide parents of infants, low-threshold services for youth and individual guidance on indication. Health challenges for infants and small children are picky eating, allergies and limited time in the eating situation. Health challenges for children are too high- and too low body weight and an unhealthy body focus.

Conclusion: Bærum municipality has nutritional resources, but it is not sufficient to meet nutritional challenges. A standard of requirements for the food served in the arenas is lacking. Further investigations of the food offered in the arenas and a mapping of causal factors that affect health challenges should be conducted.

Bakgrunn: Bærum kommune vurderer å utvikle en ernæringsstrategi. For å komme dit, bør det nåværende ernæringsarbeidet kartlegges. Det er nødvendig å ha oversikt over ernæringsmessige utfordringer for å vite hvor forebyggende tiltak bør settes inn. Helsestasjoner, skolehelsetjeneste, barnehage og skole/SFO er unike arenaer for å nå ut til store deler av befolkningen med helsefremmende tiltak. Formål: Å beskrive arbeidet Bærum kommune gjør for å legge til rette for et godt kosthold gjennom arenaene helsestasjon, skolehelsetjeneste, barnehage, skole og SFO. Identifisere utfordringer og nåværende tiltak relatert til ernæring. Metode: Kvalitativ metode med Food-EPI og NOURISHING som rammeverk. Kvalitativ deskriptiv tilnærming. Dokumentanalyse brukes for å kartlegge skriftlige kommunale føringer. Semi-strukturerte intervju brukes for å kartlegge nøkkelpersoners opplevelse av ernæringsmessige utfordringer og tiltak. Utvalg: Strategisk utvalg. Semi-strukturerte individuelle intervju og gruppeintervju med totalt seks nøkkelpersoner som har overordnet ansvar for de ulike arenaene. Resultat: Barnehagemeldingen og Kvalitetsplan for SFO vektlegger kostholdets betydning for god helse, men det mangler standarder og forankring av hva slags mat som skal serveres. Kommunen har gradert betaling av kostpenger og bygger nye barnehager og skoler med tanke på kokk. Kommunen har også ansatt en klinisk ernæringsfysiolog og en ammehjelper. Helsestasjonene er sertifisert som ammekyndige. Det mangler imidlertid ressurser til forebyggende ernæringsarbeid i helsestasjon og skolehelsetjeneste -spesielt til å veilede småbarnsforeldre, lavterskeltilbud til ungdom og individuell veiledning på indikasjon. For de minste nevnes kresenhet, allergier og travelhet i spisesituasjonen som helsemessige utfordringer og for barn/unge nevnes overvekt, undervekt og usunt fokus på kropp. Konklusjon: Bærum kommune har ernæringsfaglige ressurser, men det er ikke nok ressurser til å dekke de ernæringsmessige utfordringene. Det mangler standarder og forankringer av hva slags mat som skal serveres i barnehage, skole og SFO. Det er behov for nærmere undersøkelser av hvordan mattilbudet er i praksis og en kartlegging av årsaksforhold som påvirker helsemessige utfordringer.