Kvinnekafé : et sted å komme tilbake til?

Abstract

Bakgrunn: I følge Ottawa-charteret skapes helse der folk bor. Det er mye som tyder på at minoritetskvinner er en utsatt gruppe i hele den industrialiserte verden og dermed mer utsatt for psykiske plager. Et tiltak som sier å fremme psykisk helse er Kvinnnekafé i regi av en frivillig organisasjon i Oslo hvor denne studien fant sted. ensikt: Studien har til hensikt å utvikle kunnskap og øke forståelse for kvinnenes meninger om tiltakets betydning for fremming av deres psykiske helse. Metode: Det er brukt kvalitativt forskningsintervju av ni kvinner inkludert pilotintervju med hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming til dataanalysen. Hermeneutisk vinkling som gir rom for tolkninger er brukt i kombinasjon av fenomenologisk tilnærming som vektlegger det unike i kvinnenes betraktning av undersøkte fenomenet. Den fenomenologiske beskrivelsen er brukt som utgangspunkt for den hermeneutiske tolkningen. Funn: Studien indikerer at kvinnene opplever større utfordringer i dagliglivet enn tidligere antatt og at ukentlig besøk på kafeen gjør at de muligens flytter fokus fra motgangen. Sosial støtte og tilgang til ressurser kan være tilstrekkelig betingelse for opplevelse av helsefremming ved at de gjøre buffereffekten større. Medvirkning og læring informantene opplever på kafeen kommer til utrykk i varierende grad. Funnene i denne studien tyder på at empowerment i form av mestring og mestringsfølelse bidrar til bedre livskvalitet og psykisk helse ved hjelp av bl.a. støtte fra det sosiale nettverket. Konklusjon: Denne studien har styrket kunnskap om at det er positivt at slike tiltak fortsetter i fremtiden og at det finnes udekkete behov for sosialiserende og helsefremmende tiltak for psykisk helse- basert på empowermentperspektivet. Det er behov for helsefremmende tiltak tilpasset minoritsbefolkningen som kan forebygge psykososiale problemer i forbindelse med innvandring og eksil