Selvhjelpsgruppen AA: en kvalitativ studie av folks erfaringer med deltakelse i Anonyme Alkoholikere
Abstract
Rusproblemer utgjør et av de alvorligste helseproblemer i Norge i dag. Det antas at ca ti prosent av befolkningen til enhver tid har et helseskadelig alkoholforbruk. Skader direkte relatert til alkoholbruk har en kostnad på cirka fire til seks milliarder pr år. Det er derfor viktig å begrense alkoholforbruket i Norge, dette vil medføre både sparte økonomiske og menneskelige kostnader; for individet og for rammede familier og sosiale nettverk. Problemstillingen for denne intervjuundersøkelsen er hvilke erfaringer medlemmene har med å delta i Anonyme Alkoholikere, med fokus på hvilke opplevelser i gruppene som er en hjelp til å holde seg rufri. Videre fokuserer denne studien på hvordan erfaringene fra gruppene er forskjellig fra erfaringene de har gjort i det offentlige hjelpeapparatet. Valgt forskningsmetode er kvalitative intervjuer med brukere av AA. Som teorigrunnlag for utforskning av de nevnte problemstillinger refereres det til teori og forskning omkring skadevirkninger knyttet til lang tids bruk av rusmidler. Videre blir teorier og modeller knyttet til adferd og adferdsendring trukket inn. Sentralt her står Prochaska og DiClemente sin beskrivelse av endringsprosessen i den transteoretiske modellen; denne beskriver livsstilsendringen som en sirkulær prosess der individet går gjennom ulike stadier flere ganger før resultatet blir varig. Begreper som mestringstillit, følelse av sammenheng og ulike teorier knyttet til motivasjon og ambivalens er viktige i denne diskusjonen. Motiverende samtale blir beskrevet som en mye brukt metode for rådgivning i endringsprosessen, her står Barth, Børtveit og Prescott sin beskrivelse av endringsfokusert rådgivning sentralt. Ulike sider av selvhjelpsgrupper generelt beskrives, og diskuteres mer spesifikt opp mot AAs virksomhet. Til slutt fokuseres det på hvordan forskning omkring sentrale aspekter ved AA kan belyses av ulike teorier og modeller for adferdsendring. Det empiriske materiale for undersøkelsen er kvalitative intervjuer med seks brukere av AA. Siden organisasjonen ikke har medlemslister og legger vekt på anonymitet, ble kolleger som selv er AA medlemmer brukt til å finne respondenter i min undersøkelse. Dette kan ha resultert i et utvalg av respondenter som føler seg tilfreds med hjelpen de har fått i AA og har hatt få negative opplevelser der. Respondentene var fra Oslo og omegn. Studiens funn viser som ventet at respondentene har hatt stort utbytte av å delta i AA. De hadde før de begynte å bruke gruppene alvorlige negative konsekvenser av eget rusmisbruk. De sier alle at de har et godt og edru liv i dag. Alle respondentene knytter edruskapet til de erfaringer og opplevelser de har fra AA gruppene, og rapporterer at AA har vært den sentrale igangsetter av livsstilsendringen. Et overraskende funn er den omfattende grad respondentene fortsatt bruker tid og krefter på AA- relatert aktivitet; det være seg å delta på møter, studere litteratur, reflektere over eget liv eller delta i sosiale sammenkomster. Til tross for et mangeårig edruskap understreker respondentene at deltakelse i AA er minst like viktig i dag, for dem er det blitt en livsstil å delta i gruppene, som hindrer tilbakefall til alkoholmisbruk. Et funn som går igjen er det at respondentene har evne til å ta ansvar for eget liv; tolvtrinnsprogrammet gjør at de kontinuerlig tar opp problemer og forholder seg aktive i forhold til hendelser i eget liv. Dette muliggjør innsikt i hva de kan gjøre noe med og hva de må gi slipp på. Alle respondentene benytter nå sentrale teknikker for mestring. Teknikker som å kunne skille mellom hva en kan gjøre noe med og ikke kan gjøre noe med og den selvreevaulueringen det er å erkjenne at en er alkoholiker som ikke kan drikke mer er begge eksempler på teknikker som kan øke mestringsforventningen til det å kunne leve et liv uten rusmidler. Rusfrihet betyr økt kontroll over egen helse, noe som kan betraktes som en empowermentprosess. Det å delta på møter og studere AA litteratur var en sentral del av livet for mine respondenter, det gav en følelse av sammenheng og troen på at alt skjer til det beste. Hva denne undersøkelsen kan si om god rusbehandling er blant annet hvor omfattende den er, og hvor viktig det er at individet får hjelp til å se en mening i å foreta endringen; det at livet blir bedre etter endringen er viktig. Videre er viktigheten av at individet selv tar ansvar for eget rusproblem og for å gjøre noe med det et funn i undersøkelsen; dette virker å være utslagsgivende for utfallet av behandlingen, og i følge respondentene er dette et aspekt som blir vektlagt i AA
Description
Master i samfunnsernæring