Towards Inclusive and Adaptable Information Services in Digital Library Environments

Abstract

Background: The advent of digital technology in libraries, combined with advances in accessibility and universal design, has created the opportunity to create inclusive information services. A main challenge of these services is the inclusion of people with print disabilities who have been served through special libraries designated for their use. The objective of this research was twofold. First, it attempted to identify the barriers of the access to digital content by users with print disabilities; second, it aimed to explore how the advances in accessibility and universal design could be applied to remove such barriers. Methodology: The research was designed as a qualitative study that employed the techniques of semi-structured interviews, usability testing, prototyping, use of survey data, documentation analysis, and literature reviews. Thirteen participants with print disabilities and eight digital service librarians were included in the study. In addition, part of a survey data collected from a survey completed by 113 people with print disabilities were used. The International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF) model was employed to identify the barriers and to develop a framework for removing them. Moreover, a postphenomenological analysis was conducted to reexamine the role of technology in user-information mediation from the perspective of digital inclusion. Results: In addition to the bodily impairments that affect users’ ability to read printed text or perceive certain colors, users’ own attitudes and perception of libraries are part of the personal barriers identified and discussed in the study. Contextual barriers that can be attributed to the failure of digital library environments to accommodate the needs of people with disabilities are also detailed and discussed. The design of search interfaces according to accessibility guidelines, the use of accessibility and regular metadata for accessible search, and the development policies and procedures that include the needs of persons with print disabilities are among the solutions this research recommended for inclusive access to digital content. The results showed that people of similar disabilities could have contrasting preferences. Moreover, it was observed that the demands of “one-time users” could differ from those of frequent users. Therefore, inclusive design practices need to consider not only the disabilities of users but also the diversity of needs and varying patterns of use. Thus, the research provided a framework which recommends adherence to accessibility guidelines as the minimum requirement and add other requirements, such as provision of alternative content and adaptable search interface, catering to the needs of one-time as well as frequent users. Moreover, the results of the phenomenological analysis revealed different types of relations, such as embodiment, hermeneutics, alterity, and background, which may occur when users interact with search interfaces. The results showed how postphenomenological analysis could help in diagnosing the barriers that may affect user–information mediation. Conclusion and Recommendations: The realization of inclusive digital library environments cannot be achieved solely by following accessibility guidelines or laws and conventions that protect peoples’ rights of access to information. It requires a user-centered approach that acknowledges the diversity of needs and preferences and reexamines the role of digital technology in mediating the access to information. This research was conducted in the Norwegian context. Further studies in similar or different contexts could be required to confirm or expand the solutions presented in this research.

Bakgrunn: Den økende bruken av digital teknologi i biblioteker har sammen med utviklingen innen tilgjengelighet og universell utforming åpnet for muligheten til design av inkluderende informasjonstjenester. En av hovedutfordringene er å lage disse tjenestene slik at de også inkluderer folk med funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese trykt tekst (print disabilities). Denne forskningen forsøker for det første å identifisere barrierer for tilgang til digitalt innhold for brukere med denne type funksjonsnedsettelser, og for det andre å utforske hvordan utviklingen innenfor tilgjengelighet og universell utforming kan innarbeides for å fjerne disse barrierene. Metode: Forskningsdesignet er en kvalitativ tilnærming med semi-strukturerte intervjuer, brukertester av søkeverktøy for bibliotek og en høyoppløselig (high-fidelity) prototype, bruk av undersøkelsesdata, analyse av dokumentasjon, samt gjennomgang av forskningslitteratur. Tretten deltakere med funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese trykt tekst og åtte bibliotekarer som administrerer digitale tjenester er inkludert i studien. I tillegg er det tatt inn en del av data fra en spørreundersøkelse med 113 deltakere med funksjonsnedsettelser som gir vansker med å lese trykt tekst. Den internasjonale klassifikasjonen av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) ble benyttet som modell for å analysere og forklare barrierer for tilgang til informasjon og anbefale et rammeverk for å fjerne dem. Videre ble det gjennomført en post-fenomenologisk analyse for å undersøke på nytt den rollen teknologi har i mediering mellom bruker og informasjon, og identifisere steder der barrierer kan oppstå. Resultater: I tillegg til de fysiske funksjonsnedsettelsene som klart påvirker brukernes evne til å lese trykt tekst eller oppfatte enkelte farger, vil brukernes egne holdninger og oppfatning av biblioteker utgjøre de personlige barrierene identifisert og diskutert i studien. I tillegg vil manglende tilpasning til behovene til personer med nedsatte funksjonsevner utgjøre en del av de kontekstuelle barrierene. Design av søkegrensesnitt i henhold til retningslinjer for tilgjengelighet, bruk av metadata for tilgjengelighet og vanlige metadata for å gjøre søkeprosessen tilgjengelig, samt utvikling av retningslinjer for innkjøp av ressurser som tar opp hensynet til tilgjengelighet, er en del av løsningene for å fjerne tilgjengelighetsbarrierer for tilgang til digitalt innhold. Forskningen fant at personer med lignende funksjonsnedsettelser kunne ha motvirkende preferanser. Videre ble det observert at «engangsbrukere» kunne ha andre behov enn hyppige brukere. Derfor er det nødvendig at inkluderende designpraksis tar hensyn til ikke bare funksjonsnedsettelsene til brukerne, men også forskjeller i behov og skiftende bruksmønstre. Følgelig har forskningen gitt et rammeverk som anbefaler å overholde retningslinjer for tilgjengelighet som et minimumskrav og i tillegg ha løsninger som alternativt innhold og et søkegrensesnitt som kan tilpasses behovene til henholdsvis «engangsbrukeren» og hyppige brukere. Dertil viste den post-fenomenologiske analysen forskjellige typer teknologimedierte relasjoner som kan oppstå mellom brukere og søkegrensesnittet mens brukeren søker etter informasjon, som legemliggjøring (embodiment), hermeneutisk (hermeneutics), annethet (alterity), og bakgrunn (background). Forskningen viste også hvordan en slik analyse kan hjelpe med å identifisere barrierer som kan påvirke hver type relasjon. Konklusjon og Anbefalinger: Realiseringen av inkluderende digitale biblioteksmiljø kan ikke oppnås bare ved å følge retningslinjer for tilgjengelighet eller lover og konvensjoner som beskytter folks rett til tilgang til informasjon. Det krever en brukersentrert tilnærming som anerkjenner diversitet i behov og preferanser, og en ny granskning av den rollen digital teknologi har ved mediering av tilgang til informasjon. Denne forskningen ble gjennomført i en norsk kontekst. Videre studier i lignende eller ulike kontekster kan være påkrevd for å stadfeste og utdype de løsningene som er presentert i denne forskningen.