The dynamic interplay between novices, information practices and information culture: A longitudinal study of nurses’ information experiences and approaches from the last year of education through the first two occupational years

Abstract

This thesis explores how nurses experience information and approach information practices and information culture, first as nursing students and then as new employees. It examines the mutual development of people, information practices and information culture through different stages of transition from education to work. The first stage studied is while they were writing their Bachelor’s thesis in nursing education; the second stage covers the first weeks of employment as a nurse in a hospital; the third and fourth stages are following one and then two years of work experience. The Bachelor’s theses were analysed in the educational context. Observation and focus group discussions in a hospital training programme provided the data material in the workplace context. Thus, most of the participants in this research were studied in two different contexts for three years in total. Together, the three articles in the thesis consider the ways in which information practices and culture mutually influence the transition from being nursing students to competent nurses. General findings show that a great variety of information sources are used in education as well as in the workplace. This is consistent with EBP thinking, which seems to have a persistent influence on the participants’ approaches to information over the three years of the study. The known practice/theory divide between education and workplace has become increasingly blurred as teaching practices have been diffused across the contexts. In this case studied, this was especially due to a supportive workplace training programme. Such programmes are seen to facilitate and support new employees’ transition towards information resilience at work. In this study, this enabled mutual learning in dynamic work practices, since the novices exchanged up-to-date information and ways of finding reliable information with colleagues’ tacit and collective ways of knowing. Potential contributions of the thesis are firstly the acknowledgement of newcomers’ values, skills and motivations regards to information, promoting a mutual relationship between individuals and communities. Secondly, the thesis provides an insight into how information practices may travel over time and place. Thirdly, there seems to be a shift in healthcare to use a greater variety of information sources influenced by EBP. Different occupations, communities and patients are collaborating to make decisions and create common procedures and guidelines, which indicates a change in the traditional hierarchies between the parties. This emphasises the flexible edge of information practices, traditionally considered as relatively standard and stable.

I avhandlingen undersøkes nyutdannede sykepleieres erfaringer og tilnærminger til praksis og kultur relatert til informasjonshåndtering i utdanning og arbeidsliv. Et sentralt fokus i avhandlingen er den gjensidige interaksjonen mellom kultur, praksis og nyutdannede sykepleiere gjennom ulike stadier i overgangen fra utdanning til arbeidsliv. I første fase av forskningsprosjektet ble bacheloroppgaver i sykepleieutdanningen analysert; den andre fasen involverte de første ukene som ny sykepleier på et sykehus; den tredje og fjerde fasen ble gjennomført etter henholdsvis ett og to års arbeidserfaring. Datainnsamlingen på sykehuset innebar observasjon og fokusgruppediskusjoner i et traineeprogram. De fleste deltakerne i forskningsprosjektet ble studert i to ulike kontekster i totalt tre år. De tre artiklene i avhandlingen uttrykker som en helhet noe om hvordan informasjonspraksis og informasjonskultur gjensidig påvirker overgangen fra å være sykepleierstudenter til å bli kompetente sykepleiere. Resultatene viser at et bredt utvalg informasjonskilder blir benyttet både i utdanningen og i sykehuset. Dette er i tråd med kunnskapsbasert praksis (KBP), som synes å prege deltakernes tilnærming til informasjonshåndtering gjennom alle tre år. Det velkjente teori - praksisgapet mellom utdanning og arbeidsplass blir gradvis redusert ved at de samme undervisningsformene i økende grad brukes i begge kontekster, for eksempel simuleringstrening. I denne studien hadde også traineeprogrammet stor betydning med tanke på å lette overgangen mellom utdanning og arbeidsliv. Slike programmer kan ses på som en støtte i å utvikle nyansattes resiliens med tanke på informasjonshåndtering på jobben. I denne studien bidro traineeprogrammet til gjensidig læring og en dynamisk praksis da de nyansatte delte oppdatert informasjon og metoder for å finne pålitelig informasjon med kolleger i bytte mot taus, kollektiv kunnskap. Avhandlingens potensielle bidrag er først og fremst anerkjennelsen av nyutdannedes verdier, ferdigheter og motivasjon med tanke på informasjonshåndtering, noe som fremmer et gjensidig forhold mellom nyutdannede og ulike praksisfellesskap. For det andre gir avhandlingen et innblikk i hvordan informasjonspraksis kan forflytte seg over tid og sted. For det tredje synes den brede bruken av informasjonskilder i helsevesenet å være et gjennomslag av KBP. Ulike yrkesgrupper, praksisfellesskap og pasienter samarbeider for å ta avgjørelser og lage felles prosedyrer og retningslinjer, noe som indikerer en endring i de tradisjonelle hierarkiene mellom partene. Dette bidrar til en mer fleksibel informasjonspraksis.