• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Senter for profesjonsstudier (SPS)
  • SPS - PhD in the Study of Professions
  • View Item
  •   Home
  • Senter for profesjonsstudier (SPS)
  • SPS - PhD in the Study of Professions
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Taking Roles Seriously. On Professional Duty and Virtue

Eriksen, Andreas
Doctoral thesis, Peer reviewed
Published version
Thumbnail
View/Open
A-16-3-Eriksen-SPS.pdf (1.725Mb)
URI
https://hdl.handle.net/10642/7153
Date
2016
Metadata
Show full item record
Collections
  • SPS - PhD in the Study of Professions [36]
Abstract
This PhD project investigates how central moral concepts apply to the morality of professional

roles. The moral language of duty and virtue is commonly invoked to legitimise or criticize the

actions and attitudes of agents who hold roles within law, medicine, and other basic social

institutions. The fact that these agents hold roles dedicated to key human goods is clearly

morally significant. However, it is less transparent how the professional role makes a moral

difference. Are professional duties just natural moral duties in a special context? Are

professional virtues conceptually different from ordinary moral virtues in important ways?

The ambition of the project is to develop a unified account of the normativity of

professional roles. It draws on moral, political, and legal philosophy in order to account for how

roles can become a source of morally authoritative reasons. The main claim is that professional

role morality should be understood on a promise model. Professional duties are grounded in a

promissory relation to the public. Contrary to some existing models, professional role morality

is neither a direct translation from ordinary moral principles nor internal to professional

practice. The moral basis of professional roles is constituted by an agreement with the public,

where a commitment to special standards is exchanged for task monopoly. Role requirements

have an authority that is largely content-independent by virtue of the public’s promissory claim

on the profession.

It is argued that this promise model has significant consequences for how we should

understand particular moral concepts like supererogation, virtue, and integrity. These concepts

are contested in the literature on professional ethics. With the help of the promise model, this

project challenges some prevalent views and constructs alternatives. Is there reason to accept

the position that professionals are bound by fairness in a way that prohibits them from going

beyond their duties qua professionals? What are the implications of the widespread claim that

virtue has a unique teleological structure in the professional context? Can professional integrity

be sensitive to broad-based moral concerns and still be a distinct virtue?
 
Dette ph.d.-prosjektet er en undersøkelse av hvordan sentrale moralbegreper kan anvendes på

profesjonsroller. Det moralske språket for forpliktelse og dyd blir ofte brukt for å legitimere

eller kritisere handlingene og holdningene til aktører som har roller innen lov, medisin og andre

viktige samfunnsinstitusjoner. Det er åpenbart moralsk relevant at disse aktørene har roller som

er dedikert til grunnleggende menneskelige goder. Men ideen at rollene utgjør en moralsk

forskjell trenger nærmere forklaring. Er profesjonsrollens forpliktelser bare vanlige moralske

forpliktelser i en spesiell kontekst? Er profesjonsdyder begrepsmessig forskjellige fra vanlige

moralske dyder?

Ambisjonen til dette prosjekter er å utvikle en enhetlig framstilling av profesjonsrollers

moral. Denne framstillingen bygger på moralfilosofi og teorier om politisk og rettslig

begrunnelse. Profesjonsroller blir tolket som kilder til moralsk autoritet. Hovedpåstanden er at

moralen som styrer profesjonsroller bør forstås i lys av en løfterelasjon til samfunnet.

Noen teorier om profesjonsroller påstår at vi bør se profesjonsmoral som en direkte

oversettelse fra vanlig moral. Andre bestrider dette og hevder at profesjonsmoralen er avledet

fra profesjonspraksisens interne goder. I motsetning til begge disse synene, hevder jeg at vi bør

se det moralske grunnlaget for profesjonsmoralen som konstituert av en avtale med samfunnet.

I denne avtalen binder profesjonen seg til visse standarder i bytte mot oppgavemonopol.

Samfunnet har et løftebasert krav på at rolleinnehaverne oppfyller disse standardene. Dette

kravet har en autoritet som er delvis uavhengig av innholdet i kravene.

Jeg argumenterer for at løftemodellen har viktige konsekvenser for hvordan vi bør forstå

de enkelte moralske begrepene, som supererogasjon, dyd og integritet. Disse begrepene er

omdiskuterte i den profesjonsetiske litteraturen. Ved hjelp av løftemodellen utfordrer dette

prosjektet noen utbredte syn, og det utvikles alternativer. Er det en grunn til å akseptere

påstanden om at profesjonsroller er betinget av rettferdighetshensyn som gjør det umulig å gå

utover sin plikt som profesjonsutøver? Hva er implikasjonene av den utbredte påstanden om at

dyd har en unik teleologisk struktur i den profesjonelle konteksten? Kan profesjonell integritet

bygge på generelle moralske betraktninger og fremdeles være en særegen dyd?
 
Publisher
Oslo and Akershus University College of Applied Sciences

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit