Norwegian soldier's acceptance for allied nations field rations during field exercise: behaviour, nutrition, interoperability
Abstract
Introduksjon. Enkelte feltrasjoner er designet for å være den eneste kilden til energi og næringsstoffer for en soldat i 24 timer. Forskning er nødvendig i forhold til hvor godt soldater fra ett NATO-land vil opprettholde kroppsvekten når de mottar feltrasjoner fra andre nasjoner. Målet med studien var å finne ut i hvilken grad norske soldatenes akseptere allierte
nasjoners feltrasjoner under øvelse.
Introduksjon. Enkelte feltrasjoner er designet for å være den eneste kilden til energi og næringsstoffer for en soldat i 24 timer. Forskning er nødvendig i forhold til hvor godt soldater fra ett NATO-land vil opprettholde kroppsvekten når de mottar feltrasjoner fra andre nasjoner. Målet med studien var å finne ut i hvilken grad norske soldatenes akseptere allierte nasjoners feltrasjoner under øvelse. Materiale og metode. For å validere om norske soldater akseptere allierte nasjoner felt rasjoner, har undersøkeren (masterstudenten) utarbeidet en prospektiv pilot-kohortstudie. Dette var en kvantitativ eksplorerende studie, som omfatter vurdering av aksept og egnethet for internasjonale feltrasjoner til norske tropper under en åtte dagers øvelse. Elektronisk spørreskjema ble utviklet i QuestBack. Likert's 5-punkts skala ble brukt (alt fra 1 = "svært lite" til 5 = "svært mye") for å måle respondentenes score på flere elementer som reflekterer deres holdninger mot feltet rasjoner. Sju nasjonens rasjoner ble distribuert til 7 tropper. Tropper spiste kun én nasjons rasjoner under trening. Kastet mat ble sortert og opptalt for å validere resultatene fra spørreskjemaet. 178 soldater deltok i studien. Dette tilsvarer en svarprosent på 52 %. Tre holdningskonstrukt ble etablert ved bruk av reliabilitetsanalyse (Koeffisient Cronbach’s alfa (CCA) måling), og ble kalt sensoriske aksept, Interoperabilitet og ernæring. Disse tre konstruerer ble samlet til et fjerde storkunstrukt, aksept, bestående av totalt 20 elementer. Beskrivende statistikk, one-way ANOVA og effekt size (Cohen's d og tilhørende prosent non-overlap mellom to variabler, mean ± SD score) var de viktigste statistiske metoder som brukes til å sammenligne soldaters holdninger til ulike nasjoners feltrasjoner. Resultater. Feltrasjoner fra USA og Slovenia fikk høyest score på konstruktet aksept, mens de franske rasjonene ikke scorer så høyt blant de deltakende norske soldatene under øvelsen. Rasjoner fra England, Canada og Tyskland tilhørte alle ”under tvil – sonen” hvorvidt de kan aksepteres eller ikke (konstruktenes skår i nærheten av den "nøytrale" midterste verdien på Likert's skala). Enkeltkomponenter av rasjonene kan ha påvirket resultatet (lav gjennomsnittlig skår på bestemte rasjonskomponenter). Konklusjon og implikasjoner. Selv om denne studien anvender begrenset utvalg av soldater, kan det likevel være trender og mønstre som kan tas i betraktning i fremtiden, om soldatenes akseptabilitet knyttet til feltrasjoner fra de ulike NATO-landene. Dersom en tilsvarende undersøkelse gjennomføres i en større skala (både nasjonalt og internasjonalt), så kan det være mulig å generalisere resultatene og dermed lære mer om deler av denne pilotstudien. Deretter kan en kanskje kunne forpleie NRF styrker med mer akseptabel feltrasjon - spesielt med tanke på enkeltkomponenter i rasjonene.
Konklusjon og implikasjoner. Selv om denne studien anvender begrenset utvalg av soldater, kan det likevel være trender og mønstre som kan tas i betraktning i fremtiden, om soldatenes akseptabilitet knyttet til feltrasjoner fra de ulike NATO-landene. Dersom en tilsvarende undersøkelse gjennomføres i en større skala (både nasjonalt og internasjonalt), så kan det være mulig å generalisere resultatene og dermed lære mer om deler av denne pilotstudien. Deretter kan en kanskje kunne forpleie NRF styrker med mer akseptabel feltrasjon - spesielt med tanke på enkeltkomponenter i rasjonene.
Description
Master i samfunnsernæring