• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
  • SAM - Master Theses
  • SAM - Master i Sosialt arbeid
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM)
  • SAM - Master Theses
  • SAM - Master i Sosialt arbeid
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

En skjult ekskludering? En diskursanalyse av kategorien «pasienter med rusmiddelproblematikk» i møtet med palliativ behandling i livets sluttfase.

Moen-Nilsen, Cathrine
Master thesis
Published version
Thumbnail
View/Open
Moen-Nilsen.pdf (1.048Mb)
URI
https://hdl.handle.net/10642/7100
Date
2018
Metadata
Show full item record
Collections
  • SAM - Master i Sosialt arbeid [242]
Abstract
Ruslidelser utsetter helse – og omsorgstjenesten for store utfordringer, og det har omfattende

kostnader på både individ – og samfunnsnivå. Bruk av ulike rusmidler har sammenheng med

flere former for kroniske og uhelbredelige sykdommer, og pasienter med ruslidelser har ofte

høy komorbiditet, så vel som psykiske lidelser. I dag er misbruk mer utbredt blant eldre

mennesker, og dette betyr at stadig flere mennesker vil ha et skadelig bruk av alkohol og

andre rusmidler når de når siste fase av livet. Samtidig ser vi en økning i den aldrende

befolkningen. Derfor vil et større antall mennesker ha behov for palliative behandling og føre

med seg helt nye utfordringer for tjenestene som yter slik behandling i fremtiden. Dette viser

hvor viktig det er med økt kunnskap rundt gode pasientforløp og god praksis for mennesker

med rusmiddelproblematikk i livets sluttfase.

Gjennom deltakelse i forskningsprosjektet «End of Life Care and Problematic Substance Use:

An Exploratory Study» ved Manchester Metropolitan University høsten 2017, fikk jeg

muligheten til å lære mer om palliativ behandling i livets sluttfase for mennesker med et

problematisk forhold til ulike rusmidler. Deltakelsen i prosjektet gjorde meg interessert i å

lære mer om feltet i Norge. Denne oppgaven tar derfor for seg offentlige dokumenter som har

lagt føringer på organiseringen og oppbyggingen av det eksisterende palliative tilbudet i dag.

De virker også retningsgivende for god praksis og kvalitet, og viser veien videre ved å

gjennomgå og vurdere tjenestenes innhold. Undersøkelsen tar også for seg behandlingsplanen

«Livets siste dager» som tjener som et eksempel på hvordan en kan se igjen dokumentenes

forespeiling av praksis i en praktisk plan.

Med et diskursanalytisk perspektiv utforsker jeg hvilke strukturer, her forstått som diskurser,

som virker innenfor feltet, og hvordan de kan få betydning for mennesker med

rusmiddelproblemer og et samtidig behov for palliativ behandling i deres siste fase av livet.

Ved hjelp av Laclau og Mouffes diskursteori, tar jeg for meg dokumentene med blikket rettet

mot hva som skrives om og ordnes rundt «den palliative pasienten». Tanken i denne

oppgaven har også vært at det som sies om andre pasienter kan bidra med verdifull innsikt i

både forskjeller og likheter mellom gruppene. Diskursene konstruerer én virkelighet, fremfor

en annen. Ved å se på hvilke muligheter som lukkes ute, har det derfor også vært mulig å si noe om hvilke sosiale konsekvenser den diskursive struktureringen kan få for mennesker med

rusmiddelproblemer og et samtidig behov for palliativ behandling i livets sluttfase.

Analysen av materialet viser at pasienter med rusmiddelproblematikk ikke tales til eksistens

som en del av «alle» innenfor feltet. I stedet legges det opp til at det finnes et

motsetningsforhold mellom «vanlige» og «uvanlige» pasienter der mennesker med

rusmiddelproblemer utgjør det «uvanlige». Dette kan blant annet sees i sammenheng med

strukturer som fungerer i samfunnet vårt, og hvilken plass mennesker med

rusmiddelproblemer gjerne har i helsetjenesten, i arbeidsmarkedet, i boligmarkedet, i det

offentlige rom og på det sosio-økonomiske plan. Dette uvanlige bærer så med seg

forventninger om at en utgjør spesielle utfordringer og har særegne behov, uten at dette

utdypes videre.

Det foretas en hegemonisk intervensjon, der mulighetene som er tilstede for denne

pasientgruppen begrenses. Det finnes dermed ingen tilgjengelig subjektposisjon der

pasientens rusmiddelproblematikk tas tilstrekkelig høyde for, og pasienter med

rusmiddelproblemer skyves ut i det diskursive feltet der de ender med å ikke være en akseptert

beskrivelse av virkeligheten innenfor palliasjon i dag. Dette kan ha stor påvirkning på hvilket

handlingsrom som er tilgjengelig for gruppen og hvilke muligheter de har til å påvirke egen

behandling. I takt med inkluderingen av et bredere pasientperspektiv, samt et felt i utvikling,

er det likevel stadig rom for en re-artikulering av diskursen. Derfor kan det sosiale produseres

helt annerledes i fremtiden.
 
Substance use disorders expose the healthcare system for significant challenges, and it has

comprehensive costs for both the individual and the society as a whole. The use of substances

is related to several forms of chronic and life-threatening conditions, and patients with

substance use disorders often have several comorbid illnesses, as well as mental health issues.

Today, the prevalence of misuse among older people is high, and this means that an

increasing number of people will use drugs and alcohol in harmful ways when they’re

reaching their end of life. As we’re seeing a simultaneous growth in the ageing population, a

greater number of people will require palliative care and thus lead to new challenges for end

of life services in the future. This presses the need for more knowledge around good practice

and pathways for substance users in need of end of life care.

During the fall of 2017, I participated in the research project «End of Life Care and

Problematic Substance Use: An Exploratory Study» at Manchester Metropolitan University.

Here, I got the opportunity to learn more about end of life care for people with problematic

substance use, and this experience made me interested in exploring the field in Norway. This

study examines political documents that have organized and structured the existing services in

Norway. The documents also function as guidelines for good practice and quality, and they

evaluate and review the services for future development. The treatment plan «Livets siste

dager» (Liverpool Care Pathway), serves as an example on how the political documents can

have influence on an assessment plan used in practice.

Using a discourse analytic perspective this study aims to explore the structures, here

understood as discourses, working in the field of end of life care, and how they can affect

people with substance use disorders in need of palliative care. With the help of Laclau and

Mouffes discourse theory, I examined the documents with an intention of seeing what is

written and arranged around «the palliative patient». My idea was also that what is being said

about other patients can bring valuable insights into both differences and similarities between

the groups. The working discourses constructs one reality, rather than another. By looking at

the excluded opportunities, it has been possible to say something about the social

consequences the discursive structure has for this group of patients. By analyzing the material, it is evident that patients with problematic substance use are

excluded from the discourse around «all patients». Rather, it is visible that there’s an

antagonism between the «usual» and the «unusual» within the field, where patients with

substance use disorders are defined as the «unusual». This categorization can be seen in

relation to the structures working in our society, where people with substance use disorders

often are excluded from healthcare services, the labor market, public spaces, as well as being

both economically and socially marginalized. The categorization entails an expectation of

presenting special challenges and distinctive needs, without the documents giving any further

elaboration of what this means for the services.

A hegemonic intervention takes place within the field, where the groups’ actual potential is

limited. The subject positions available for this patient group are limited, and thus will the

challenges not be taken in to account in a sufficient manner. These patients are forced into the

field of discursivity, where they’re not accepted as a description of the reality within the field

of end of life care. This will have great impact on their potential and their opportunities to

take an active part in their treatment. In line with the documents wide perspective where more

patients and diagnoses are included, as well as a palliative field in development, there’s also

room for a re-articulation of the discourse. Hence, can the social reality be produced and

structured differently in the future.
 
Description
Master i sosialfag
Publisher
OsloMet - storbyuniversitetet

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit