Midlertidige ansatte og jobbkvalitet - Betydningen av midlertidige ansettelser og jobbkvalitet for tilhørighet og velvære

Abstract

I denne masteroppgaven nyanserer vi bildet av om det er kvaliteten på jobben, eller en usikker arbeidstilknytning som er utfordringen med å være midlertidig ansatt i Norge. Vi undersøker om midlertidige ansatte har lavere velvære og tilhørighet sammenlignet med faste ansatte. Videre ser vi på om eventuelle forskjeller mellom ansettelsesformene blir forklart av autonomi og jobbkrav. Autonomi og jobbkrav er i denne studien kjennetegn på jobbkvalitet. For å svare på problemstillingen benytter vi en tversnittundersøkelse med sekundærdata fra Levekårsundersøkelsen 2016 med temaet arbeidsmiljø. Resultatene viser at midlertidige ansatte opplever lavere tilhørighet til virksomheten enn faste ansatte. Den lavere tilhørigheten kan delvis bli forklart av at midlertidige ansatte har lavere autonomi, og har i så måte større sannsynlighet for å ha en dårligere jobb enn en fast ansatt. Resultatene for velvære viser at det ikke er noen forskjell mellom ansettelsesformene på overordnet nivå. Autonomi og jobbkrav bidrar i våre analyser likevel til interessante funn. Jobbkvalitet bidrar til at en forskjell mellom ansettelsesformene kommer til syne. I tillegg er forskjellen mellom ansettelsesformene i motsatt retning enn forventet, det vil si at midlertidige rapporterer bedre velvære enn faste ansatte. Vi tror at en plausibel forklaring på funnet er at midlertidige ansatte har lavere forventninger til arbeidet enn faste ansatte. Dersom de midlertidige forventer en dårligere jobb, vil de bli mer tilfreds når de opplever at arbeidsvilkårene er bedre enn forventet. Selv om våre analyser har bidratt med interessante funn for velvære er resultatene for tilhørighet mer robuste.