Institusjon som hjem. Hva legger enslige mindreårige flyktninger i begrepet hjem, når de bor i bofellesskap?
Master thesis
Published version

Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/6949Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne masteroppgaven omhandler enslige mindreåriges hjembegrep. Ungdommene bor i institusjon, i et
land langt fra familien og opprinnelsesstedet, og blir ivaretatt av offentlig ansatte. Målet med oppgaven var å
finne ut hvordan trygghet og tilknytning til stedet skapes i en så uvanlig kontekst. Jeg var nysgjerrig på hva
disse unge menneskene tenker om sin framtid når det kommer til hjem, og hvordan de skaper tilhørighet i
det nåværende bostedet sitt. Jeg lurte på om de får lov til å være seg selv, og om de får et rom som er bare
deres eget, hvor de kan bestemme alt, og om i hvor stor grad de får bestemme over sin fritid.
Problemstillingen var ment å avdekke hvordan ungdommene tenker om hjemmet:
Hva legger enslige mindreårige asylsøkere i begrepet hjem, når de bor i bofellesskap?
Det empiriske materialet består av observasjoner i 5 bofellesskap, og intervjuer med 10 ungdommer.
Oppgavens teoretiske grunnlag bygger på Giddens’ ontologiske sikkerhetsbegrep, med fokus på
hverdagsrutiner, kontinuitet, kontroll over ens liv og identitetskonstruksjon. Analysen er delt opp og
tematisert etter forskjellige rom i bofellesskapet: Huset, kjøkkenet, stue, bad, soverom, kontor, gjesterom og
treningshybel, og i tillegg omhandler oppgaven temaet utflytting.
Mine funn kan defineres rundt fire store temaer: eierskap til private ting, lov til å få besøk, ledelsens
hjemlighetsfilosofi og stabile, personlige relasjoner.
Ungdommene i mitt utvalg opplever ontologisk sikkerhet i stor grad, og trives i bofellesskapene. Det er
variasjon i opplevelsen av frihet og kontroll. Frihet og sosiale relasjoner står sentralt i ungdommenes
hjemforståelse, og det er forankret både i det romlige og det sosiale.
Ungdommenes hjemforståelse kan dessuten defineres som «søken» etter identitet, normalitet og trivsel. This master thesis is about unaccompanied minor refugees’ home concept. The youth live in an institution,
in a country far from their family and their place of origin. They are taken care of by public employees. The
purpose of this paper was to analyze how security and attachment to a place is created in such an unusual
context. I was curious about what these young people think of their future as it relates to home, and how they
create affiliation to their current home. I wondered if they were allowed to be themselves and get a room of
their own where they can decide everything. I also wondered how much say they have in how they spend
their free time.
The research question was meant to reveal how unaccompanied minor refugees’ think about the home:
What do unaccompanied minor refugees’ think of the term home when they live in a residential child care
unit?
The empirical material consists of observations in 5 residential child care units, and interviews with10
youths. The theoretical basis of the assignment is based on Giddens’ ontological security concept, focusing
on everyday routines, continuity, control over one’s life and identity construction. The analysis is divided by
different rooms in the residential child care unit: The house, the kitchen, the living room, the bathroom, the
bedroom, the office, the guest room, the training flat and moving. My findings can be defined around four
main themes: ownership of private things, visit regulations, management's home philosophy and stable
personal relations.
The informants are experiencing ontological security and wellbeing in the residential child care units. There
is variety in the experience of freedom and control. Freedom and social relations are central to young
people’s home understanding, and it is rooted in both the spatial and the social.
In addition, youth's understanding of homes can be defined as «the quest» for identity, normality and
wellbeing.
Beskrivelse
Master i sosialfag