Forskningen på boligsosiale virkemidler rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet i Norge 2005–2018 - Virkemidlenes effekter i det selektive, markedsstyrte og boligeier dominerte norske boligregimet.

Abstract

Artikkelen er en analyse av den samfunnsvitenskapelige forskningen på boligsosiale virkemidler rettet mot vanskeligstilte på boligmarkedet i Norge mellom 2005 og 2018. Med støtte i den tredje kunnskapsoppsummeringen på feltet behandler artikkelen forskningen om kommunale boliger, bo-oppfølgningstjenester og boligøkonomiske virkemidler. I gjennomgangen av forskningen på feltet fremheves blant annet verdifulle beskrivelser av boligsosial praksis og boforholdene i kommunale boliger samt forskning som påvisereller sannsynliggjør husholds- eller samfunnseffekter av de boligsosiale virkemidlene. Artikkelen konkluderer med at det er behov for mer forskning om de boligsosiale virkemidlenes effekter som tar den kontrafaktiske forståelsen av kausalitet på alvor. På den annen side argumenteres det for at studier av virkemidlenes virkninger ikke bør gå på bekostning av forskning på det norske selektive, eierdominerte og markedsbaserte boligregimets konsekvenser for vanskeligstilte. Vanskeligstiltes boligsituasjon påvirkes ikke kun av politiske virkemidler, men også av generelle mekanismer i det norske boligregimet. Derfor er det avgjørende at oppmerksomheten om effekter suppleres med kritisk forskning på boligregimets virkninger for lavinntektshusholdninger og andre vanskeligstilte grupper.

This article is an analysis of the research on social housing policy instruments aimed at the disadvantaged in the Norwegian housing market between 2005 and 2018. Based on the third evaluation of research related to disadvantaged groups in Norway, I discuss the research on social rented housing, housing assistance and economic policy instruments.In the conclusion, Iargue that there is need for more research on the effects of social housing policy instruments that takes the counterfactual theory of causation more seriously. On the other hand, I recommend that the focus of researchers on the individual and societal effects of policy instruments be supplemented by studies of the residual, market-oriented, and homeownership-biased Norwegian housing regime’s consequences for disadvantaged groups. The housing conditions of disadvantaged groups are not only influenced by the instruments of social housing policy, but also by general mechanisms in the housing regime. In light of this, it is vital that researchers supplement research on the effects of policy instruments with critical studies on the consequences of the Norwegian housing regime for low-income households and other disadvantaged groups.