Regionale variasjoner i barneverntiltak: Et gammelt problem i ny drakt?

Abstract

Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan true deres helse og utvikling «får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid». Barns behov skal dekkes i alle geografiske områder. Hvordan er barneverntiltak fordelt mellom barnevernregionene, fylkene og de største kommunene de seinere åra? Finnes det sammenhenger mellom barneverntiltak og vedvarende lavinntekt i barnefamilier som bør utforskes grundigere? Enkelte typer av regionale variasjoner i barneverntiltak er minst like store nå som for 15-20 år siden. For eksempel plasserer Skien kommune nesten tre ganger så høy andel barn og unge utenfor hjemmet som Sandnes kommune i 2016. Andel barn og unge i vedvarende lavinntektshushold har økt og varierer regionalt uten at barnevernets innsats alltid følger opp.

The child welfare services (CWS) will provide children and young people living under circumstances that might be a threat to their health and development ‘with necessary help and care at the right point in time’. Children’s needs should be met in all geographic regions of Norway. Which variations in child welfare measures are found between different child welfare regions, counties and municipalities the last years? Can there be connections between children with child welfare measures and children in persistent low income groups that should be object for further research? Some types of variations in child welfare measures between geographical areas are as large as they were 15-20 years ago. For instance has the municipality Skien almost three times as high per cent of children under 18 years in out-of-home placements than the municipality Sandnes in 2016. The share of children in persistent low income households has increased and shows regional variations and also needs for necessary child welfare resources which are not always met.