Det norske Holocaust et tema i allmennlærerutdanningen? : om lærerstudenters kunnskap og historiebevissthet

Abstract

Tema for denne oppgaven er det norske Holocaust og denne historiens plass i allmennlærerutdanningen. I den forbindelse undersøker jeg følgende problemstilling: Hvilke kunnskaper har lærerstudenter om det norske Holocaust, hvordan forholder de seg til denne historien og i hvilken grad integreres undervisning om det norske Holocaust i allmennlærerutdanningen? Problemstillingen analyseres i forhold til teori om norsk minnekultur og historiebevissthet. Studien er gjennomført ved Høgskolen i Oslo, ved allmennlærerutdanningens andre avdeling i 2008. Empirien bygger på data som har blitt innsamlet gjennom kvantitative spørreundersøkelser blant lærerstudenter og kvalitative intervjuer med studenter og faglærere. Begrepet det norske Holocaust refererer til de forfølgelser, deporteringer og utryddelse de norske jødene i Norge ble utsatt for under annen verdenskrig. I alt 772 norske jøder ble deportert og utryddet. Under massedeportasjonen 26. november 1942 ble til sammen 532 norske jøder tvunget om bord på transportskipet Donau. Alle kvinner og barn ble umiddelbart gasset i hjel etter ankomst til Auschwitz. Det norske politiet spilte en helt avgjørende rolle for at deportasjonene av de norske jødene kunne gjennomføres, sammen med en rekke andre norske profesjoner. Nøyaktig en måned før massedeportasjon ble alle mannlige jøder over 15 år arrestert. En uke før deportasjonen ble det innført en lov om meldeplikt for kvinner og barn. Ingen jøde kunne nå reise fritt omkring. Hva sier denne historien om de etniske relasjonene i samfunnet på denne tiden? Antisemittismen hadde grobunn i Norge. Gjennom rasehygienen ble jødene rangert som mindreverdige. Jødenes samfunnsmessige status i Norge var lav. Gjennom populærkulturen ble jødene ofte fremstilt med negative stereotypier. Majoritetssamfunnet satt med makten til å definere og kategorisere jødene, noe som igjen førte til en ekskludering på ulike nivåer. Historien om de norske Holocaust er et av de mørkeste kapitler innenfor norsk historie som i liten grad har fått tildelt en plass i den offisielle minnekulturen. I Stortingsmeldingen om nasjonale minoriteter (2000-2001) fremgår det at historien til de nasjonale minoritetene i Norge skal ha en plass innenfor undervisningen i norsk skole. Dette forutsetter at lærere har kunnskap og kompetanse til å kunne undervise om dette. Mine undersøkelser viser at 4 lærerstudentenes kunnskapsnivå vedrørende historien om det norske Holocaust er relativt lavt før påbegynt lærerutdanning. Allmennlærerutdanningens prioritering av dette temaet vil være avgjørende for om og eventuelt hvordan framtidige lærere vil inkludere og behandle det norske Holocaust i sin undervisning i skolen. I de senere år har forskning kastet nytt lys over norsk medvirkning til deportasjonene og utryddelsen av de norske jødene og hvem som var ansvarlig for dette. Mine undersøkelser viser imidlertid at historien om det norske Holocaust ikke er innlemmet som et tema som alle studenter gjennom allmennlærerutdanningen tilegner seg kunnskap om. En høy andel av lærerstudentene mener det norske Holocaust aldri har vært et tema i løpet av deres utdanning. Våren 2009 kan det oppsumerers at det bare er studenter som har valgt seg til samfunnsfag 2, som etter endt allmennlærerutdanning har forutsetninger for å kunne undervise om det norske Holocaust i skolen. Dette viser at landets største allmennlærerutdanning i svært liten grad prioriterer å formidle historien om det norske Holocaust verken gjennom undervisning eller pensumlitteratur. Utfordringene fremover vil derfor være å løfte frem, synliggjøre og integrere kapittelet om det norske Holocaust i det kollektive minnet som en del av vår felles historie og fortolkningsramme. Ved å erkjenne tidligere erfaringer og overgrep mot ulike minoriteter, opplyser man samfunnet om tidligere negative praksiser og deres utfall. Samtidig gir det kunnskap og en historiebevissthet som kan ha en sterk betydning for nåtiden, og ikke minst for fremtiden.

The central theme of this master thesis is the history of the Norwegian Holocaust and the role of this historical phenomenon in teacher training. I will explore the following research questions: What knowledge do students possess regarding ‘the Norwegian Holocaust’; how do they personally relate to this history; and to what extent is this topic integrated into the education platform in teacher education. These questions are analyzed by drawing on theory of Norwegian remembrance culture and historical consciousness. This study was carried out in 2008 on students in the final half of a four-year-teacher-training programme at Oslo University College. The empirical section is based on quantitative surveys among teacher students and qualitative interviews with students and teachers in related subjects. The Norwegian Holocaust refers to the prosecutions, deportations and extermination of the Jews in Norway during the Second World War. 772 Norwegian Jews were deported and exterminated. During the mass deportation on the 26th of November 1942, 532 Norwegian Jews were forcefully shipped with the transportation vessel, Donau. All women and children were gassed immediately upon arrival in the concentration camp Auschwitz. The Norwegian police corps and several other key professions played a crucial role in the successful organization of this deportation. Exactly one month prior to the mass deportation, all male Jews over 15 years of age were arrested. In addition, one week prior to this deportation women and children were required to report to the Norwegian police regularly. Jews did now no longer enjoy freedom of movement. What does the history of the Norwegian Holocaust tell us about ethnic relations in society at that time? Anti-Semitism was evident in Norway. Through eugenics Jews were ranked as inferiors. Their social status was low, and in popular culture they were often portrayed in terms of negatively loaded stereotypes. Society, and the majority by which it was defined, enjoyed the power to categorize Jews, and this in turn led to exclusion at many different levels. The history of the Norwegian Holocaust is one of the darkest chapters in Norwegian history that has received only marginal attention in official memory culture. In the parliamentary white paper regarding national minorities (2000-2001) it’s made clear that the history of national minorities in Norway ought to have a place in education. 6 This requires that teachers have the knowledge and competence to sufficiently educate students about this topic. My research shows that the level of knowledge among students about the Norwegian Holocaust is relatively low prior to teacher education. Prioritizing this topic in teacher education will be decisive for the prospects for future teachers to include and treat the Norwegian Holocaust in their teaching. Recently, research has shed light on the Norwegian collaboration in the deportation and extermination of Norwegian Jews, and on those who took part in this. My research, however, indicates that the history of the Norwegian Holocaust is not included as a topic in teacher education. Henceforth, not all students acquire knowledge about this phenomenon. A large share of the teacher students is of the opinion that the Norwegian Holocaust has never been an issue over the course of their education. As of spring 2009, it can be concluded that only students that have chosen the elective course of social studies (samfunnsfag 2) can be considered adequately informed about the topic of the Norwegian Holocaust in order to teach this at primary school level. This illustrates that even in the biggest teacher education institution in Norway, only marginally prioritizes the history of the Norwegian Holocaust in the education and in the syllabus. The challenges for the future will therefore be to highlight and integrate this important chapter of Norwegian history into the collective memory that forms a part of our common history and frames of interpretation. By acknowledging previous experiences and encroachments against different minorities one informs society of previous practice and their consequences. Concurrently, it generates knowledge and conscious history interpretation, which may have great ramifications for the present, and for the future.