Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorStray, Janicke Heldal
dc.contributor.authorSnekkevåg, Mari Hellerud
dc.date.accessioned2011-04-13T08:11:06Z
dc.date.available2011-04-13T08:11:06Z
dc.date.issued2010-08
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/10642/659
dc.descriptionMaster i flerkulturell og internasjonal utdanningen_US
dc.description.abstractFokus og tema for denne masteroppgaven er rettet mot kunnskapspolitikkens tilnærming for språklig og kulturelt mangfold i skolen. Hensikten er å undersøke om det å være flerkulturell og tospråklig betraktes som et problem eller en ressurs i opplæringen av språklige minoriteter. Jeg har studert aktuelle kunnskapspolitiske styringsdokumenter, St. meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring (KD 2006) og St. meld. nr. 23 (2007-2008) Språk bygger broer (KD 2008), og undersøkt hvilken betydning minoritetselevenes språklige og kulturelle bakgrunn tillegges i kunnskapspolitikken. Jeg har lagt særlig vekt på språkopplæringen som gis til minoritetselever i norsk skole. Studien tar utgangspunkt i flerkulturell utdanningsteori, Charles Taylors anerkjennelsesteori og Pierre Bourdieus teori om skjult makt i utdanningssystemet, og det er disse teoriene som har vært mitt analyseverktøy. Datamaterialet fra de aktuelle stortingsmeldingene har blitt drøftet i lys av teoretiske perspektiver og begreper om læring av andrespråk, kapitalbegrepet og forholdet mellom identitet og anerkjennelse. Minoritetsspråklige elevers opplæringstilbud er preget av et sterkt norskspråklig fokus. Formålet er at elevene skal lære seg norsk så raskt som mulig slik at de kan gå over i den ordinære undervisningen. Opplæring i og på morsmålet gis kun til elever med begrensede norskspråklige ferdigheter. Mine resultater viser at det er den norske majoritetens språk og kultur som betraktes som kulturell kapital i skolen, og som elevene undervises på bakgrunn av. Med utgangspunkt i mine resultater vurderer jeg norsk kunnskapspolitikk for ikke å være godt nok tilrettelagt for å gi minoritetsspråklige elever en god språklig og faglig utvikling. Det kan blant annet komme av at morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring ikke vektlegges i opplæringen av denne elevgruppen. Det norskspråklige fokuset kan tyde på at minoritetsspråklige elevers språklige og kulturelle erfaringer og kunnskaper ikke betraktes som viktige i skolesammenheng. Det kan leses dit hen at minoritetsspråklige elever undervises og måles etter en norskspråklige og kulturell norm. En slik kunnskapspolitikk kan ha innvirkning på minoritetselevenes faglige mestring og identitetsdannelse.nob
dc.description.abstractThe focus and topic of this master thesis is aimed at the educational policies approach for linguistic and cultural diversity in schools. The purpose is to examine whether being multicultural and bilingual is regarded as a problem or a resource in the education of linguistic minorities. I have studied relevant educational parliamentary documents, St. meld. nr. 16 (2006-2007) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring (KD 2006) and St. meld. nr. 23 (2007- 2008) Språk bygger broer (KD 2008), and examined the impact that language minority students’ linguistic and cultural background is given in the educational policies. I have placed particular emphasis on language training provided to minority pupils in Norwegian schools. The study is based on multicultural education theory, Charles Taylor’s recognition theory and Pierre Bourdieu’s theory of hidden power in the education system, and these theories have been my analysis tools. The data from the relevant parliamentary documents have been discussed in light of the above-mentioned theories and central notions on second language learning, Bourdieu’s conception of capital and the relationship between identity and recognition. Minority language students’ education is characterized by a strong Norwegian-language focus. The aim is that the pupils should learn Norwegian as quickly as possible, so that they can move over to the regular curriculum. Education in the pupils’ mother tongue is only given to students with limited Norwegian language skills. My results show that it is the Norwegian majority culture and language that is considered cultural capital in schools and which the students are taught on the basis of. On the basis of my results, I consider the Norwegian educational policies of not being well enough prepared to provide language minority students a solid linguistic and academic development. This may be partly because mother tongue education and bilingual vocational training is not emphasized in the education of this student group. The Norwegian-language focus may indicate that the minority language students’ linguistic and cultural experiences and knowledge are not considered important in the school context. This can be read to mean that the minority language students are taught and measured by a Norwegian linguistic and cultural norm. Such an educational policy might affect minority students academic mastering and identity formation.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Oslo. Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studieren_US
dc.subjectMangfolden_US
dc.subjectUtdanningen_US
dc.subjectKunnskapspolitikken_US
dc.subjectMinoriteteren_US
dc.subjectFlerkulturellen_US
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US
dc.titleFlerkulturell og tospråklig – problem eller ressurs? : om kunnskapspolitikkens tilnærming for språklig og kulturelt mangfold i skolenen_US
dc.typeMaster thesisen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel