Radiografers oppfatninger av suboptimale henvisninger innen konvensjonell røntgen - en kvalitativ studie

Abstract

Innledning: Kvaliteten på henvisninger innen konvensjonell røntgen er avgjørende for å kunne gjennomføre og rapportere resultater av undersøkelsen. Likevel tyder mye på at suboptimale henvisninger er et problem som bildediagnostiske avdelinger må forholde seg til. Det er lite kunnskap om hvordan henvisninger vurderes og håndteres i radiologisk avdeling, særlig er radiografens rolle i dette udokumentert. Målet med denne studien er å undersøke hvordan radiografer forstår, erfarer og forholder seg til suboptimale henvisninger og hvordan dette kan påvirke deres arbeid. Metode: Kvalitativ forskningsmetode ble anvendt. En semistrukturert intervjuguide ble utarbeidet og individuelle intervjuer med 5 radiografer fra et sykehus i Østlandsregionen ble utført. Datamaterialet ble analysert ved bruk av tematisk analyse metode. Resultat: Fem kategorier ble identifisert utfra intervjuene. 1) Henvisningskvalitet hvor omfanget av suboptimale henvisninger oppfattes som stort, hvor kliniske opplysninger ofte mangler, særlig ved kontrollundersøkelser. 2) Kommunikasjon, hvor erfaring med innhenting av supplerende informasjon fra pasient, kolleger og leger beskrives som avhengig av erfaringsnivå. 3) Konsekvenser av suboptimale henvisninger, hvor informantene vektla tidsbruk, unødvendige undersøkelser og egen arbeidsopplevelse. 4) Radiografens ansvar for optimalisering og berettigelse av røntgenundersøkelser. 5) Forbedring av henvisningskvalitet ses som en ledelsesoppgave, men også et felles ansvar, noe som tilsier at det er behov for økt samarbeid mellom radiografer, radiologer og henvisere. Konklusjon: Suboptimal henvisningskvalitet erfares som hyppig forekommende. Det påvirker radiografenes yrkesutøvelse, kan gi helsemessige konsekvenser for pasienten og økonomiske konsekvenser for samfunnet. Økt tverrfaglig samarbeid vil kunne bidra til å heve kvaliteten på henvisninger til røntgenundersøkelser.

Introduction: Adequately filled in radiology requests forms are crucial for the quality of conducting and reporting examinations. Still suboptimal referrals occur. The knowledge of how the referrals are assessed handled in the radiological department is limited, in particular the role of the radiographers. The purpose of this study was to investigate how radiographers understand, experience and act upon suboptimal referrals and how this influence their work. Methods and Materials: A semi-structured interview guide was developed and applied in individual interviews with five radiographers in south-east Norway. The radiographers had different length of employment and experience in performing plain radiographs. The interviews were transcribed and analyzed using a thematic analysis method. Results: Five main categories were identified from the interviews. 1) Scope and type of referral quality problems, where the problem is recognised, mainly due to missing clinical information, which is reported to occur frequently, particularly in referrals for control examinations. 2) Communication experiences and approaches towards patients, experienced colleges or radiologists, when seeking to substitute missing/wrong referral information. 3)Consequences of inappropriate referrals, in shape of unwarranted examinations, waste of time, and reduced job satisfaction. 4) Perceived responsibility for optimisation and justification of examinations. 5) Strategies to overcome the problem, through leadership and co-operation between radiographers, radiologists and referring physicians. Conclusion: Suboptimal referral quality influence the radiographers work. They recognize it as a commonplace problem with implication for quality patient care, own work-situation and -satisfaction and economically for health society. Increased interdisciplinary co-operation may improve the quality of the referrals.